Du sier jo egentlig det jeg har prøvd å forklare allerede. Jeg sliter med å sette meg inn i følelsene til en voldtatt jente. Det er jeg jo åpen og klar på. Generelt tror jeg at jeg er flinkere til å fullt og helt sette meg inn i situasjoner enn de aller fleste, men akkurat i denne casen sliter jeg. Som jeg sa. Som du påpeker nå.

Alle refleksjonene du nevner, er også velkjente bieffekter av overgrep. Forskjellige overgrep vil få forskjellige følger/konsekvenser/etterspill. Jeg understreker igjen at jeg vet VELDIG godt at mange overgrepsofre får seg en alvorlig psykisk knekk. Det respekterer jeg også, som alle andre oppegående mennesker i samfunnet. Jeg skjønner det også! Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men når jeg i andre sammenhenger setter meg inn i en persons situasjon, så har jeg en helt spesiell måte å tenke på, som jeg føler virkelig fullt og helt gir meg den samme følelsen som den andre personen, uavhengig av kjønn, alder etc. Men dette med voldtekt, derimot, kjenner jeg blir annerledes. Denne "metoden" min holder ikke, jeg får liksom ikke denne "førstepersons"følelsen når jeg prøver. Jeg føler at jeg skjønner det godt! Like godt som alle de andre normalt-empatiske vennene mine skjønner det! Men den der fulle og hele forståelsen tror jeg er regelrett umulig å sette seg inn i. Jeg tror ikke jeg kan gjøre så mye annet enn å rett og slett være åpen mot meg selv og innrømme at dette er rett og slett vanskelig å sette seg inn i. Noe jeg også gjør. Noe du igjen repeterer.

Når det gjelder min egen kropp, derimot, føler jeg at jeg kan forespeile meg de eventuelle følelsene mine. Det er selvfølgelig umulig å vite før det faktisk skjer, men jeg føler meg ganske sikker for min egen del. Jeg synes det er trist at du mener jeg bagatelliserer overgrep. Jeg har selv familiemedlemmer og venner som har blitt utsatt for overgrep, som har fått seg en knekk i varierende grad. Jeg vet godt at det kan ødelegge liv, og at det er alt annet enn en bagatell. Det er det jeg forsøker å si, jeg har enormt stor respekt for overgrep og dets konsekvenser. Jeg må nok engang gjenta at det jeg sier for min egen del, overhodet ikke forventes fra NOEN andre. Jeg føler nesten jeg blir tatt for å være en overgriper når jeg må forsvare mine egne innlegg på denne måten.

Dessuten: du snakker om sykdommer, smerter, skader og lignende. Jeg har allerede sagt at alt slikt utmerket godt kunne ha gitt meg psykiske slag. Det eneste jeg har hevdet jeg ville kommet uskadet fra, er den viten om at jeg har blitt tafset på (inkl befølt og penetrert), uten skader, uten sykdommer, uten mobbing, uten uthenging. Voldtekter og andre ting er en helt annen sak, det blir nevnt allerede i trådens åpningsinnlegg. Så vidt jeg har skjønt, skulle denne tråden kun handle om de situasjonene der man f.eks. våkner etter fylla uten noen videre problemer, og man plutselig får vite at noen har vært i trusa di mens du var bevisstløs. Dette er det eneste jeg har kommentert når jeg diskuterer konsekvensene på min egen psyke. Men IGJEN: jeg skjønner utmerket godt at 99% av alle andre får en psykisk knekk av dette, og jeg respekterer det mye mer enn du åpenbart aner...