I følge lærebøkene er forskjellen 100% klar:
- "å" er infinitivsmerke: å lese, å skrive, å poste innlegg
- "og" bindeord: hun leser og strikker, Cæsar kom, så og vant.

"Og" binder også to infinitiver sammen:
Å lese og å skrive forkortes til å lese og skrive

Du ser ofte feilbruk her:
Bilføreren plikter og lukke grinda etter seg
Han bør holde kjeft å passe sine egne feil

Det siste eksemplet reiser spørsmålet om "å" her er:
- feilbruk av "å" der det skulle ha vært "og"? eller
- dialekt/dagligspråk for "og"?

Dersom det er tilstrekkelig mange som har uttalen "å" av ordet "og" og dette også finner veien inn i skriftspråket,
har vi å gjøre med en gammel grammatisk regel som er på vei til å endres av språkutviklingen.

Hva mener du?