Disse er:

1) Et system som pålegger nettleverandørene å sende advarsler til fildelere. Advarslene skal være gradert i alvorlighetsgrad, og skal ende opp med frakobling fra nettet om ikke advarslene blir tatt til følge. (Tilsvarer Frankrikes HADOPI-lov)

2) Blokkering av nettsteder. Blokkering betyr ikke det samme som fjerning eller, stenging, men er et effektivt middel likevel. Dette fordi nettsteder som ikke er synlige for det store publikum ikke er noe problem lenger. (samsvarer med SOPA)

3) Søkemotorene pålegges å fjerne eller nedprioritere søkeresultater som lenker til nettsteder, tjenester eller enkeltfiler som bryter opphavsretten. Dersom ulovlige nettsteder kommer opp, merkes disse tydelig med «ulovlig».

4) Politiet må pålegge VISA, MasterCard og andre kredittkortselskaper å avslutte kundeforholdet med nettsteder og selskaper som bryter opphavsretten. (Dette gjorde Mastercard og PayPal med Wikileaks på frivillig basis - under henvisning til at nettstedet drev ulovlig virksomhet).

5) Forbud mot annonsering. Annonsører straffes for å bruke penger på nettsteder som bryter, medvirker til å bryte eller burde ha forstått at de bryter opphavsretten.

6) Mobiloperatører pålegges samme restriksjoner som bredbåndsleverandørene. De må blokkere for fildelingssteder og andre steder på nettet som bryter opphavsretten.

7) Søksmålene mot store nettsteder og tjenester må fortsette. Her henvises det til Limewire, som platebransjen klarte å stoppe ved å gå rettens vei. Resultatet ble ifølge IPFI at fildelingen i USA gikk ned fra 16 til 9 prosent.