Hvorfor det tenker du kanskje, det er jo bra at syke folk og sånt kan få gratis hjelp. Da vil mitt første spørsmål til deg være «Gratis?». Vi betaler jo for helsevesenet via skatteseddelen. Venstresiden (da mener jeg alle partiene på Stortinget, forskjellene er minimale) vil snakke om solidaritet, og at ingen fortjener å være syke. Dette kan jeg være enig i. Men når har staten noen gang gjort noe bedre enn private? La oss si Telenor var Norges helsevesen, ville du heller hatt de før eller etter monopolet ble oppløst?

Når staten pålegger alle å betale for en kollektiv helseforsikring må vi alle betale for risikable aktiviteter andre driver med. Om naboen din driver med basehopp, kampsport eller risikabel rusmiddelbruk vil du måtte betale hver gang han skader seg. Dette fører til at du tenker: «Nei, basehopp burde ikke være lov, det koster samfunnet for mye!» Hvis du ikke liker basehopp, hvis du selv driver med basehopp peker du mest sannsynlig på en aktivitet du selv ikke driver med. På grunn av helsevesenet har alle i Norge en grunn til å legge seg opp i hva jeg gjør på fritiden, hjemme og som ikke skader noen andre enn meg selv (eller har potensialet til å skade meg selv). Hva fører dette til? Alkoholavgift, tobakksavgift, forbud mot en rekke rusmidler, kampanjer mot røyking/alkohol/rusmidler, forbud mot proffboksing osv. En kampanje mot røyking/alkohol/rusmiddel/fedme/ubeskyttet sex er ikke utgangspunktet galt; jeg er for absolutt ytringsfrihet, men jeg vil ikke betale for å høre regjeringens propaganda. Men hvis noen av egen lomme vil betale for det, for all del.

Vi hører ukentlig om korridorpasienter og mangel på sengeplasser. Dette kunne ikke skjedd i et kapitalistisk system; hvis du betaler får du. Forsikringen du kjøper ville hatt vilkår, og du ville kunne betale for å være garantert et rom i et bra sykehus, isteden for å bli tvunget til å betale for et sykehus der du risikerer å bli plassert i gangen og ikke har noen garanti for behandling. Når du betaler for noe, har du også en trygghet, hvis selskapet endrer vilkårene kan du gå til noen andre som har vilkår som passer deg bedre. Staten kan når som helst bestemme at du må betale for noen helsetjenester, eller at kvinner som har hatt brystkreft må vente i 8 måneder for å få et nytt bryst. De kan lage garantier som de selv ikke trenger å følge, og ingen er personlig ansvarlig; alle skylder på noen andre. Hvis jeg betaler et forsikringsselskap for å behandle med hvis X inntreffer, og jeg ikke får den behandlingen jeg er lovet kan jeg gå til rettssak å få erstatting.

I gjennomsnitt koster helsevesen i Norge 50 000 per person, det er ikke en stor sum å betale, spesielt ikke når vi får tilsvarende skattelette. De som gjør lite risikable ting ville selvsagt slippe å betale så mye, og de som gjør mye risikable ting må betale mer. Så slipper jeg å betale for din røyking, og du slipper å betale for min kampsport.