Ikke misforstå meg, det er ingenting galt med å være suksessfull eller motivert her i livet. Tvert imot.
Grunnen til at jeg får følelsen av at du er usikker er mye på grunn av det du skriver i første posten din. Du virker nesten manisk opptatt av å gjøre alt korrekt. Du sier jo også selv at tap og nederlag er ditt verste mareritt. Jeg vil også kalle det typisk for den usikre å "rakke eller se ned" på andre, fordi man trenger at andre er lengre nede for å selv kunne være høyt oppe. Det er også dumt, hverfall i mine øyne og skulle velge ting som yrke fordi det gir en høy status. Til syvende og sist så kan du jo spørre deg: Vil jeg at folk skal like meg på grunn av den høye (sosiale) statusen min, eller vil jeg at de skal like meg for den jeg er uavhengig av status.

Jeg mener at man har større glede av andres bekreftelse når man er usikker, for hvis man er sikker på seg selv så betyr ikke positiv eller negativ bekreftelse så mye. Det er på en måte nok med at man selv vet at man er bra. Tenker da f.eks på de personene som går i kjelleren psykisk av en negativ bemerkning. Disse fremstår ofte veldig perfekte.