Tror problemet er at mange politikere anser narkomane som personer med individuelle motivasjonsproblemer i stedet for å erkjenne at rusmisbruk faktisk er ett samfunnsproblem som går langt forbi de individuelle valg og muligheter. Og avskrekkende praksis er dessverre svært integrert i det politiske systemet. Dette ser vi også i asylsystemet hvor myndighetene bevisst prøver å gjøre oppholdet så ille som mulig for at dem ikke vil at at asylsøkerene skal returnere eller at det skal gå rykter om at norge er ett komfortabelt sted å være i asyl. Når det gjelder rusmisbruk som samfunnsproblem har politikerene og samfunnet generelt vært svært blåøyde. Dem er livredde for å lage humane retningslinjer for narkomane i frykt for det nettopp hun fra byrådet påpeker, at det skal føre til at det de narkomane har det komfortabelt. Personlig er jeg overbevist at dette er en praksis som er helt i bakvendtland. En rusmisbruker trenger stabilitet og håp for en bedre fremtid, dette skjer ikke når samfunnet jobber aktivt for å straffe dem fordi de lider av en sykdom som ikke er akseptert.