min umiddelbare reaksjon summert i stikkord, vil være:

- damen som lager lydene kan defineres som parringsrop
- bevegelser og dansen til de tre krykkedamene er animalistisk og sensuell, men også nesten industriell/robotisk i små øyeblikk. parringsdans? lokkedans?
- mannen som kommer inn på rullebrettet kan være "parringsobjektet"
- slutten kan virke som en "slosskamp", eller en utøvelse av trusler mot en konkurrent

for meg virker det som en forestilling som baserer seg på dyrelivet og parringsritualene der, bare at rollene (mann/dame) er reversert her hos menneskene.

kanskje det er for å sette spissen på likestilling? likestilling som har gått over grensen slik at motsatt effekt blir oppnådd?

ikke vet jeg, kunst er åpent for tolkning.
jeg syns ihvertfall dette var interessant, men nå har jeg vært interessert i kultur og teater fra begynnelsen av 18årene mine.