View Single Post
Personvernlovens - eller rettere sagt personopplysningsloven - §2 definerer samtykke: 7) samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv,
Bilder anses som en personopplysning, og omfattes derfor av loven.

I tillegg kommer åndsverkslovens §45 til anvendelse, da denne konkretiserer at et portrettbilde ikke kan publiseres uten samtykke fra den avbildede. Dette er også utdypet fra datatilsynet.

Det er ikke sagt noe konkret om å trekke samtykke, men det følger juridisk både av personopplysningsloven og åndsverksloven siden et samtykke må være aktivt og frivillig, samt at et bilde brukt i reklame for fotografen bare kan benyttes når den avbildede ikke har avgitt forbud. Når jussen definerer at et samtykke må gis innebærer det at et samtykke også kan trekkes tilbake.

Litt dypere graving har også avslørt at rettspraksis til dels fastslår at personer over 15 år alene kan samtykke i publisering, i alle fall utenom kommersielle sammenhenger. Dette følger blant annet av artikkelen hos Datatilsynet, hvor man viser til at samtykke fra foreldrene må innhentes før publisering av klassebilder hvor elevene er under 15 år.

Fotografen befinner seg dermed i en viss gråsone hva angår om han behøvde samtykke fra foreldrene, der også bruken av bildene vil ha betydning. Det vil som sagt uansett kun være publiseringen som kan være uberettiget, mens selve fotograferingen er innenfor den mindreåriges muligheter til å inngå egne avtaler.

Rent juridisk finnes det mange utfall som kan forsvares, men blant de jeg anser som mer sannsynlige er blant annet disse (at bildene må trekkes fra nettet er uansett klart):
1. Avtalen anses som gyldig innenfor den mindreåriges råderett, og fotografen har krav på kompensasjon for at han ikke lenger kan publisere bildene.
2. Avtalen anses som gyldig hva angår fotograferingen, men jentas samtykke til publisering er ikke tilstrekkelig. Fotografen som profesjonell part anses å bære risikoen for dette og har ikke krav på kompensasjon.
3. Avtalen anses som gyldig hva angår fotograferingen, men jentas samtykke til publisering er ikke tilstrekkelig. Avtalen om "alternativ betaling" for fotograferingen må utgå og fotografen har krav på normalt honorar, fratrukket den nytten han har hatt av å benytte bildene.