Om vi skal prøve å få en forståelse for hva som skjer av opprør i Europa må vi først få med oss en viktig bit:
Norge er annerledeslandet, her funker ting relativt bra allerede.
Resten av Europa går litt dårlig for tiden derimot.
Ungdommen refereres i Europa i dag som "den tapte generasjonen" grunnet en massiv ungdomsledighet både før og etter den økonomiske krisen som startet i 2008, i Sverige flykter de til Norge, men i de fleste europeiske land har de intet sted å flykte for å få seg jobb og nå som EU med bolognaprosessen har klart å privatisere store deler av utdanningssystemet er det stadig som finner seg totalt utenfor det moderne samfunnet. Det er såpass ille i land som Italia, Portugal og Hellas nå at stadig flere flytter til Afrika eller Sør-Amerika for å finne seg jobb. Når det i tillegg aldri har vært enklere å falle utenfor og inn i dophelvetet eller i en form for organisert kriminalitet.
Når det gjelder Storbritannia så må jo det sies å være et av de minst politiske opprørsforsøkene som har vært i Europa de siste årene, så der kan det kanskje virke som at det rett og slett er et kollektivt raseri som sprakk da politiet skjøt denne fyren.
Når man har det jævlig og det ikke er noen utsikt til forbedring (Storbritannia er et av de landene i Europa med høyest gjeld, mener å huske at de totalt ligger på et sted rundt 170 % av BNP mot Hellas' 120 % f. eks. - sto noe slikt i Le Monde Diplomatique Juli var det vel).

Nei huff, dette ble rotete, men poenget er: det gåkke så bra i Europa for tiden, og det er ungdommen som betaler størsteparten av prisen. Kan dra en liten parallel til Norge der med raseringen av pensjonsordningen, men med overgangsordning slik at det kun er vi som er for unge til å bry oss om slikt enda som blir rammet.