Jeg tror de fleste av oss islamkritiske ikke vil forby islam, segregere eller gjøre muslimer til annenrangsborgere. Vi befinner oss på høyresiden, og alt av forbud og usaklig diskriminering er noe som byr oss i mot.

Derimot har jeg troen på opplysningsarbeid. Vi har lenge klart å bekjempe kristendommen slik at den nå ligger med brukken ryggrad. Nazismen er forsvunnen, mens kommunismen forsvant med murens fall. Neste fiende som må bekjempes er islam, en anti-humanistisk religion som til nå har vært mer eller mindre vernet for reell kritikk.

Av og til tenker jeg på Tyrkia. Landet ble sekularisert under Atatürk på 20- og 30-tallet. I sin tid var Tyrkia et land som gikk fra bakstreversk og orientalsk islamsk kultur, til å bli en moderne nasjon. For eksempel ble bruken av slør forbudt på universitetene og offentlige arbeidsplasser. Jeg er av prinsipp i mot forbud, som høyreliberaler, men jeg kan se at viss omstendigheter kan gjøre forbud tvingende nødvendig. Det ville jo vært helt latterlig at en dommer eller aktor i en norsk domstol fikk lov til å bruke hijab. Det er et symbol på en idé som fjerner likeverdet mellom mann og kvinne, som sier at visse handlinger er utillatelige, og som ikke minst gir inntrykk over at bæreren av hijab hever seg over den verdslige verden. Slik kan man ikke ha det i en moderne nasjon som Norge.

Det er da flere høyreekstremister som har blitt dømt for sine meninger. Vivi Krogh og Jack Erik Kjuus for eksempel.