Sitat av
brsbent
Største problemet med norsk skole-matte er å få avklart HVORFOR man gjør som man gjør. Man får vite hvordan, og hva som skal gjøres, men aldri hvorfor det gjøres sånn og sånn. Det er et grunnleggende spørsmål for meg uansett hva det måtte være; Hvorfor?
Det opplevde jeg som et stort problem i videregående og ungdomsskolen selv. Jeg hadde lærevansker som følge av udiagnostisert ADHD, og slet med å konsentrere meg. Da jeg tok opp videregående i etterkant hadde jeg en mye bedre lærer, som fortalte meg nøyaktig
hva det er som skjer i matematikken. Derivasjon, f.eks: Alle vet hvordan man finner gjennomsnittet av et utvalg. Derivasjon er det samme, bare at utvalget varierer (funksjonen), og "gjennomsnittet" man skal finne, er uendelig nærme hverandre. Så da finner man endring av y mhp. x.
Jeg har planer om å ta litt vikartimer på videregående (i matte, fysikk, geologi eller kjemi) i løpet av året som kommer, jeg er VELDIG bevisst på at jeg skal forklare HVA det er man gjør, og hva det kan brukes til.
Sitat av
Sky
Mye av det som har blitt skrevet i denne tråden bekrefter ytterligere inntrykket mitt om at det ikke er matematikken selv som er problemet, men den utbredte og ikke minst aksepterte holdningen som utelukkende stiller seg negativ til matematikk i samfunnet vårt. Det er altfor akseptert å si at "jeg suger i matte" blant unge i dag, og de fleste får nok samtykke av samtlige av sine medelever, hvilket bare forsterker det hele. Det minner meg litt om hvordan mange små barn omtrent programmerer seg selv og hverandre til å hate fisk mens de går i barnehagen. Det er åpenbart ikke fisken som er problemet, men holdningspredningen. Det samme gjelder matematikk, som i seg selv ikke er så skummelt og umulig som mange skal ha det til.
Det er et svært urovekkende sosialt problem, da matematikk spiller en såpass vesentlig rolle i vår forståelse av naturen og manipuleringen av den, hvilket jo danner grunnlaget for nesten all moderne teknologi vi omgir oss med til daglig. Forutenom dette er det svært viktig å utvikle den analytiske og logiske måten å tenke på som matematikk og matematikkpregede fag gir, for ikke å snakke om en grunnleggende tallforståelse. Alt dette er viktig for å kunne ta fornuftige og informerte valg om tekniske spørsmål i politikk, kunne skille mellom feilinformasjon og riktig informasjon og å utvikle en kritisk tankegang jeg tror det hadde vært veldig sunt for mange mennesker å ha.
Kunne ikke vært mer enig. Hvordan jeg tenker, hvordan jeg ser på verden, og hvordan jeg reagerer på ting rundt meg har endret seg voldsomt etter jeg begynte å studere til å bli sivilingeniør, men mye av forandringen skjedde faktisk etter jeg hadde hatt videregåendematematikken. Plutselig så jeg årsakssammenhenger jeg ikke hadde sett før, rett og slett fordi jeg hadde lært meg til å være mer analytisk og kritisk i det jeg vurderte en situasjon. Dette er jo, som alle som har hatt litt matte vet, helt avgjørende i matte, for det er sånn lærerne tester forståelsen til elevene. Alle kan plugge tall inn i formler, og få et svar, men de som er gode i matte kan ekstrapolere nødvendig informasjon og utelukke det som er irrelevant.
En annen egenskap de som er flinke i matte har: De er late. Matematikk handler om å gjøre det så enkelt som mulig for en selv.
Sitat av
brsbent
Du forstår ikke posten min. Det er essensielt ved alt man gjør å stille spørsmålet "hvorfor", for å forstå tankeprossesen rundt det.
Sitat av
Spankyboii
Her har jeg slitt med ligninger lenge, så kommer Provo med en liten forklaring og jeg skjønner mer nå en hele 9 klasse. Sier litt om Provo, eller om lærerne mine på skolen...
Det jeg mener mange lærere er dårlige til er å forklare hvordan vi skal løse slike ligninger.
Det er dessverre ett problem. De fleste lærere på ungdomsskolen kan svært lite matte (i fare for å generalisere for mye), og de har svært lite av den nødvendige tankegangen som skal til. Dette fordi de ikke har så mye grunnlag. På videregående kan igjen problematikken være snudd på hodet, der har man matematikere og fysikere (min mattelærer på videregående var astrofysiker), som synes det de lærer bort er så banalt, at de ikke bryr seg med sånne trivielle ting som hva som foregår. Det er mye mer pedagogikk i matematikk enn hva man skulle tro.