Jeg har faktisk møtt gutta bak oppstarten til =Oslo, og det er noen gode mennesker, det. Alle selgerne deres får en grei lønn, og det stilles forventninger til de. Det er ytterst sjeldent at de får problemer med de, og nå som det er etablert så konkurrerer de faktisk mot hverandre om å selge magasinet. Ja, jeg ser ironien, men jeg ser også gleden de får av å selge magasinet, og den gode følelsen av å ha en jobb. Det er flotte greier. Jeg har forresten sans for fotografi og design, så jeg har personlig interesse for å kjøpe bladet. Da blir det enklere å ta et politisk steg.

Men som sagt er det ikke store lønnen, og de har ikke mye annet å ty til. Du kan lese litt mere om de på wordpress-bloggen her forresten.

Jeg kan ikke si at jeg gjør mye ellers for de fattige i Norge, og det tar jeg til meg. Som speider var jeg med på å samle inn penger til uhjelp etc. og har faktisk jobbet litt med veldedige formål i utlandet da jeg var student, men å hjelpe norske narkomane og fattige har jeg nesten glemt. Det er flaut og jeg vil gjerne gjøre noe med det.