På ungdomsskolen var vi vel 8-10 stykker som var på røykehjørnet.
To av disse var fosterbarn og var borti mye trøbbel. Den ene vet jeg ikke hvordan det går med, men den andre var en av mine beste venner og døde av heroinoverdose i fjor.
To av de andre er ut og inn av avvenning (heroin) og er derfor ikke i stand til å arbeide. Den ene fullførte yrkesfag og lærlingetid, mens den andre har vært på kjøret helt siden han begynte på vgs.
En annen fullførte vgs yrkesfag og militære, men sitter heller hjemme og røyker cannabis enn å jobbe og fullføre lærlingetida. Han henger mye sammen med en annen fra gjengen som aldri har vært i arbeid og som også sitter hjemme og eksperimenterer med narkotika.

Så kan man jo begynne på de litt mer vellykkede historiene, nærmere bestemt jentene vi jentene valgte andre retninger enn guttene på vgs og kom derfor bort fra gjengen. Hun ene jenta er utdannet barne og ungdomsarbeider og har aldri begynt på noe sterkere enn vanlig røyk etter det jeg har forstått. Hun andre er fremdeles under utdanning, og har vært borti narkotika, men slik jeg forstår det er hun ferdig med den tida nå. Selv er jeg ferdig med en bachelorutdanning og har til og med slutta å røyke.

Tror nok røykegjengen har påvirka oss veldig mye, og det gikk jo verre med de som holdt sammen ut vgs enn for de som "kom seg unna" rett etter ungdomsskolen. Man blir jo tross alt veldig påvirket av venner.