Det blir slitsomt de første 3 mnd, men så er både foreldre og barn kommet i rutine, og da har man bare mye glede igjen.
Som jeg selv pleier og si, 99% glede, 1% sorg. Men noen ganger føles sorgen mye større, som når barnet er sykt og sånt, men det går over =) Bare gled deg, det er en herlig følelse og være forelder. Bare husk at ting kan svinge under svangerskapet, det er fort noen hormoner som kommer fykende. Men bare vær der for henne, og hun vil automatisk støtte deg seinere. Men det ta ting som det kommer, og bare kos dere nå mens dere kan være aleine. Bruk tiden nå godt, så har dere mye igjen for det seinere. Håper og høre noe mer om åssen dette går =) Lykke til!!

Dere bor for dere selv, men familien bor kun noen titalls meter unna?
Det er jo helt perfekt!

Barnepass og hjelp lett tilgjengelig, samtidig som dere ogsa star "pa egene ben"

Kan si til dere som tror at tradstarter kun kommer til a drive med bleievask de neste 4 arene i strekk tar feil. Det er ikke veldig vansklig a kombinere unge med et sosialt liv. Iallefall ikke med en familie rett i nerheten som nesten garantert ikke sier nei til a passe et lite nurk en gang i blant.