Sorry at jeg ikke har svart før nå, har hatt det hektisk på jobb i helga og ville ta meg god tid til og svare deg og ikke stresse med det.

Je det er veldig bra helt enig med deg i det, kanksje det ikke hadde blitt sånn allikevel, men tanken er der. Er også 100% enig i at det er en veldig barbarisk tankemåte og hører egentlig ikke hjemme i dette samfunnet.
MEN enkelte tilfeller(henviser ikke til noen konkrete nå) er såpass alvorlige at den norske retten strekker ikke til. Er du av den typen som mener at enkelte individer skal ha sine rettigheter uansett hva?

Jeg tør og påstå at enkelte handlinger burde føre til noe mer, trenger ikke nødvendigvis å være så barbariske at de skal tortureres før de blir drept. En god omgang med juling, eventuelt at de selv hadde blitt voldtatt så de kan føle smerten til offeret.
Vi må ikke glemme at dagens samfunn ikke alltid har vært så sivilisert som det er nå, mennesker har fortsatt urinstinkter, de bare er veldig godt begravd. Enkelte hendelser vil hente frem disse innstinktene i en nesten hvilken som helst person.

12 og 11 år for og ha ødelagt livet til noen er en veldig mild straff. De barna her skal ha mareritt og gråte seg til søvn mest sansynlig gjennom hele livet sitt, ikke nødvendigvis hver dag, men de skal ALDRI glemme dette.
12 år kontra 60 år, hva er værst?
Tenk hvordan ett barn føler seg når de personene du virkelig elsker og stoler 100% på kunne gjøre noe sånt mot deg? Alle her inne som selv har barn vet hva jeg snakker om når jeg drar frem kjærlighet i en familie, gleden i ett barns ansikt når mor eller far plutselig kommer hjem, de bokstavelig talt lyser opp. Finnes ikke straff nok i verden for de som ødelegger dette, spesielt ikke i norske luksusfengsler.

Jeg vet at de i teorien kan risikere og aldri slippe ut igjen, men helt ærlig, dette kommer aldri til og skje.


Hvorfor må vi nødvendigvis holde på enkelte prinsipper i enkelte saker? Merk, nå snakker vi virkelig om grusomme saker, ikke en standard overgrepssak eller forseelse.
Til det kartet ditt: Majoriteten av land der det prakitseres dødsstraff er jo lokalisert til midtøsten, asia og store deler av afrika.
Midøsten/asia: Sharialovgivning uten noen form for retssikkerhet eller logikk. Krenkende kvinnesyn og stor forskjellsbehandling. I tillegg er det urgamle konflikter som aldri blir løst og diktatorer som sitter på maka og raner befolkningen og gjør som de vil.
Store delener av afrika: Samme som midtøsten utenom sharialovgivningen, stor fattigdom og mangel på mat og vann.
USA: Ett land med masse forskjellige mennesker, stor fattigdom og masse kriminalitet, rasisme i bøtter og spann og korrupsjon så langt øyet kan se.
Stor arbeidsledighet og en stat som prioriterer krig kontra landet sitt.
På hvilken måte kan du hevde at vi hadde blitt som disse landene her om vi hadde kverket et par stykker som faktisk hadde fortjent dette?

Norge har lav arbeidsledighet, er en velferdsstat der du uansett hva får penger til og klare deg til livets opphold, folk har masse penger og lider ikke under mangel på mat og vann. Vi stiller faktisk i en egen klasse når det gjelder og ha det godt, og ikke nok med det, vi klager på skatt, avgifter og andre bagatellmessige ting.
Sitat Ola Nordmann: "Nå er jeg så mett at jeg holder på og bli alvorlig irritert"

Prøv sammenligningen, jeg får det ikke til.

Tankeeksperiment: (dette må du på ingen måte ta alvorlig, er heller ikke rettet personlig mot deg, vil bare høre hva du synes)
Hvordan ville du ha reagert hvis jeg hadde voldtatt og drept ditt barn?
Hva ville du gjort med meg hvis du hadde sjangsen til og konfrontere meg ansikt til ansikt?
Har du ikke barn så tenk på den personen du setter høyest i livet ditt.

Ja jeg synes det, tror også mange er enige med meg i det. Den største selvfølge er at det ikke er rom for tvil på om personen faktisk er skyldig eller ikke, dette vil også gjelde svært få saker ettersom kravene for dette skal være beinharde.
Hvilken tro har du på folk flest i norge? Tror du alle hadde gått bananas av den grunn eller tror du noen hadde tenkt "rettferdigheten har seiret"?
Generelt er straffene i norge altfor lave, forbrytelse og konsekvens har overhodet ingen sammenheng, ei eller noen logikk.

Kom over en sak her nå:
Mens han lå i sin egen seng ble Andye Mekasha Hassen (22) utsatt for det Nedre Romerike tingrett omtaler som en «grov forsettlig voldshandling, med gjentatte slag med knyttet hånd og spark mot hodet», skriver Romerikes Blad.

Mekasha Hassen døde senere samme dag av hjernehinneblødning. Tingretten slår i dommen fast at blødningen skyldtes volden.

Nå er en 21 år gamle Oslo-mannen i Nedre Romerike tingrett dømt til sju år og seks måneders fengsel for legemsbeskadigelse med døden som følge, under særdeles skjerpende omstendigheter.

21-åringen er også dømt til å betale til sammen 375.002 kroner i erstatning og oppreisning til offerets mor og ufødte barn.

-21-åringen skal ha fortsatt å feste etter at han hadde slått og sparket Andye Mekasha Hassen flere ganger i hodet. Hassen døde senere av skadene.

En familie til er ødelagt, pris 7.5 år i fengsel.

Og når vi nakker om signaleffekt.

Noaks ranet:
Følgende straffer ble utmålt

David Toska - 18 års fengsel
Kjell Alrich Schumann - 16 års forvaring
Erling Mathias Havnå - 16 års fengsel
Metkel Negassie Betew - 16 års forvaring
Ridvan Halimi - 15 års fengsel
Ikmet Kodzadziku - 13 års fengsel
Johnny Thendrup - 13 års fengsel
Alf Henrik Christensen - 11 års fengsel
Dan Pettersen - 11 års fengsel
Lars-Erik Andersen - 9 års fengsel
William Pettersen - 4 års fengsel
Thomas Ingebrigtsen - 4 års fengsel, tre og et halvt år betinget

Jusuf Hani (28) var den eneste som klarte å komme fra Nokas-ranet uten å bli pågrepet. Fem år senere meldte han seg selv i Stavanger.[1] Han ble i juni 2010 dømt til ni års fengsel i Stavanger tingrett etter å erkjent grovt ran med døden til følge.[2]

Hva var viktigst i straffeutålingen her, pengene eller at det var en offentlig tjenestemann som ble drept?