Jeg er vel mer en nerd enn en freak, jeg blir veldig lett engasjert i ting og vil da helst finne ut alt og ingenting om emnet, instrumentet, spillet, boka, kulturen, you name it. Noe som igjen fører til sær, intern humor. Heldigvis har jeg lett for å bli kjent med folk og med åra har jeg klart å slutte å tvangssosialisere meg (alle som har gått på college/høyskole/uni vet hva jeg mener) og finner dermed likesinnede i stedet for jatte-folk. Føler meg trygg på meg selv og kan trygt si at jeg liker den jeg er, da blir det plutselig ikke så himla viktig hva andre synes.