Etter tråden om trygd ble opprettet her på nFF, så bestemte jeg meg for å finne litt mer ut av hvor mye man kunne få ubtetalt i måneden som uføretrygdet. Og det jeg kom frem til, er at en som lever på trygd, kan få utbetalt helt opp til 14 000 i måneden etter skatt.

En student som jobber hardt for å få seg en skikkelig utdanning, får låne et beløp som tilsvarer maksimalt 6750,- i måneden av Statens Lånekasse, hvor 30% blir omgjort til stipend ved beståtte eksamener. ( rundt 8000-9000 dersom man sparer de 18 000,- man får utdelt hvert semester.

Er det bare meg, eller er dette litt urettferdig? Hvorfor kan ikke vi, som faktisk gjør noe produktivt for landet få mer i støtte enn at vi faktisk må jobbe etter skoletid for å leve litt mer ekslusivt enn nudler til middag nesten hver dag?

Det hjelper ikke å si "Jamen da får dere begynne å jobbe etter skoletid da, helgene eller når dere ellers har fri". Hva med vi studenter som er på skolen fra 8-16 hver dag? Skal vi ikke få muligheten til å få litt fri? Hva med lekser? Vi har ikke en eneste dag fri, og i helgene så er det faktisk godt for motivasjonen å koble litt av. Det skal ikke fungere slik, at f.eks. trygdesnyltere skal få 14 000 i måneden av å ikke gjøre en dritt, mens vi som jobber beinhardt skal få utbetalt under halvparten av det uføretrygda personer mottar.

Greit nok, jeg sitter igjen med en utdanning når jeg er ferdig, men fy fader så hardt jeg har måttet jobbe for den, mentalt og motiverende sett.

Noen som er enige?