Uten å sammenligne med noen som helst annen gruppe, være seg uføretrydede eller pensjonister. Så kan jeg si meg enig i at studenter som ikke er fra velstående hjem, men fortsatt har tenkt til å fullføre krevende studier har det tøft.

En bekjent gikk medisin utdanning på norminert tid, og satset alt på skole for å gjøre det best mulig(videre muligheter på phd, forskning osv), noe som tilsvarte en gjennomsnittlig arbeidsmengde på 60-70 timer i uken. Man kan selvsagt si at da strevde personen for mye og skulle ikke vært lege, siden man altså jobber ca 200% av en vanlig jobb under studiet, men ting ser ut til å gå veldig fint i jobb..

At det skal være muligheter for å arbeide ved siden av 100% studier er ett helt ok argument, men ulike studier krever ulikt, her vil jeg heller være for en differansiering i forhold til noen "leke" studier, og harde studier som får like mye.

Dette gjelder forøvrig alle andre arbeidsplasser, klage på lønna? hvorfor det, du kan jobbe når du er ferdig på jobben..studier er pr dags dato definert til 100% arbeidsmengde.

Det skaper store sosiale forskjeller på hvilke som rett og slett har mulighet til å gå ulike studier, noen har råd til å gå privatskole å ta opp fag, andre ikke osv.

Om man bor i oslo skal man jobbe hardt for å bo for under 4000, så kommer busskort, mat, telefon, kanskje en data, klær, tannlege, lege, skolesaker. Den som greier dette på bare studielån og stipend tar jeg av meg hatten for, alle jeg kjenner får ulike gode av foreldre, som en bukse her, og ett sted å bo om sommeren, en vedsekk å fyre med om vinteren osv.