Trist å lese om hvordan du har det. Jeg vet litt om hvordan det er å vokse opp med psykisk ustabile foreldre, og det unner jeg ingen.

Jeg går ut fra at du har prøvd å snakke med moren din uten at det hjalp nevneverdig? Slik jeg ser det, har du da tre alternativer:

1. Som foreslått tidligere i tråden; snakk med familiemedlemmer som kan støtte deg og evt. ta seg en prat med moren din om hvordan du opplever situasjonen. Det er vanskeligere for henne å føyse det bort når det kommer fra flere hold og også fra noen hun forhåpentligvis har respekt for. For noe av problemet ligger vel i at hun kanskje ikke har så mye respekt for deg?

2. Ta kontakt med en annen instans som kan hjelpe deg. Jeg har selv svært god erfaring med tilbudet til BUP(barne- og ungdomspsykiatrien). De kan være behjelpelige med familieterapi og samtaler i enerom med både deg og andre familiemedlemmer. Samtaler med forelderen i et kontrollert miljø med veiledere som passer på at alle får sagt sin side av saken og at alt foregår rolig og konstruktivt, kan løse mye. Du kan få hjelp fra BUP fram til du blir 18 år. Minuset er at det kan være litt ventetid, men det kommer helt an på hvor du bor og kapasiteten til tjenesten i ditt område. Du får henvisning gjennom fastlegen.

Hvis dette ikke er et alternativ ville jeg ringt en hjelpetelefon, tatt kontakt med fastlegen din, helsesøster, sosialrådgiver etc. De vil vite hvilke alternativer du har og kan evt. henvise deg videre. Det viktigste er at du snakker med noen som vet hva de driver med og kan hjelpe deg videre i systemet.

3. Dersom ingen av punktene ovenfor virker gjennomførbare; flytt ut. Hvis det er uholdbart å bo hjemme, velger du det minste av to onder. Erfaring tilsier at det hjelper å fjerne seg fra situasjonen. Det positive med det er at samvær med moren din blir frivillig og ikke lenger en nødvendighet. Hun vil med andre ord bli nødt til å revudrere sin egen oppførsel hvis hun vil opprettholde god kontakt med deg.

Jeg håper du tar grep om din egen situasjon for det er ingen andre som kommer til å gjøre det for deg. Det er aldri riktig at barn/ungdom skal føle seg utrygge og truet, så ikke tro at du bare innbiller deg ting. Lykke til videre og ta gjerne kontakt hvis du vil snakke med noen som har lignende erfaringer.