Astronomiske ser refererer til uskarphet og blinkende av astronomiske objekter som stjerner forårsaket av turbulent blanding i jordas atmosfære variere optiske brytningsindeksen. Bildet svingninger sett når man ser på bunnen av en innsjø på en vindfull dag er forårsaket av brytningsindeks svingninger, men i tilfelle av en innsjø de ikke resultat av turbulent blanding. Den astronomiske se forholdene på en gitt natt på et gitt sted beskrive hvor mye jordens atmosfære perturbs bildene av stjernene som sett gjennom et teleskop. Den vanligste å se målingen er diameter (teknisk full bredde på halv maksimum eller FWHM) av å se platen (punktet spredt funksjonen for imaging gjennom atmosfæren). Poenget spredt funksjonen diameter (se disc diameter eller "se") er en referanse til den best mulige vinkeloppløsning som kan oppnås med et optisk teleskop i en lang fotografisk eksponering, og tilsvarer diameteren på fuzzy blob sett når observere en pek-like star gjennom atmosfæren. Størrelsen på å se platen er bestemt av astronomiske å se forholdene på tidspunktet for observasjonen. De beste forholdene gir en ser disk diameter på ~ 0,4 buesekunder og er funnet på høytliggende observatoriene på små øyer som Mauna Kea eller La Palma. En detaljert beskrivelse av å se platen finnes i FWHM av å se platen ledd av følgende artikkel.

Seeing er en av de største problemene for Earth-baserte astronomi: mens de store teleskoper har teoretisk milli-arcsecond oppløsning, vil den virkelige bildet aldri bli bedre enn gjennomsnittet ser platen under observasjonen. Dette kan lett bety en faktor på 100 mellom potensialet og praktisk løsning. Starter på 1990-tallet, har nye adaptiv optikk blitt introdusert som kan hjelpe korrigere for disse effektene, dramatisk forbedre oppløsningen av bakkebaserte teleskoper.

http://en.wikipedia.org/wiki/Astronomical_seeing

huhu, spennende.
Google translate. <3