1. Ateist og "anti-teist" (særlig anti-kreasjonist)

2. Jeg har tidligere blitt indoktrinert til å tro at protestantisk kristendom er det eneste rette, i etterkant har jeg sett på dette som å kaste bort mine evner til å tenke på tull.

3. Jeg er anti-religion og har da et anstrengt forhold til andres religion.
Om personen ble religiøs i myndig alder, og ikke plager noen med sin religion så skal ikke jeg blande meg. Hvis personen forteller meg om sin religion kan h*n bare glemme å møte forståelse.

4. Når andre dør savner jeg dem, for meg er sjeldent savn en sterk følelse.
Jeg håper at folk husker ting jeg har utrettet, men om de ikke husker meg er det ikke så farlig.

Jeg har generelt sett et avslappet forhold til døden, og om DMT-teorien stemmer så er det jo bare en bonus.

min logikk:
religion er løgn
religiøse er løgnere
løgnere liker jeg ikke å forholde meg til, særlig ikke de som tror på løgnen selv.