Kan fort bli en spennende tråd dette. Her kommer ivertfall mitt bidrag.

Kort svar; Ingenting. På lik linje med Douglas Adams regner jeg meg selv som en radikal ateist. Når mennesket dør så er det livet ferdig. Alle lever evig, men bare igjennom egne handlinger og igjennom våre barn.

Slik jeg ser verden er den ikke svart og hvit. Det finnes ikke noe som er fullstendig godt eller fullstendig vondt. Ta bare for eksempel vann som er grunnlaget for vårt liv, men fortsatt giftig i for store mengder. Det finnes få grenser for menneskets intellekt, og vi bryter stadig grenser når det kommer til forståelse for verden rundt oss. Jeg har ett skeptisk syn på de religionene som eksisterer i dag da, selv om budskapet om universell kjærlighet og godhet som går igjen er bra, er de alle etablert av mennesker for å holde kontroll på massene.

Mennesket ønsker å tro på noe og har fyllt ut de hvite flekkene i kunnskapskartet med informasjon som gagner dem selv.

Såfremt det er en personlig tro som gir vedkommende fred med seg selv ser jeg på det som en positiv ting. Om min neste tror at h*n får ett liv etter døden og det gir h*n den motivasjonen som trengs for å være ett godt menneske i dette livet er det storartet.
Er det derimot en tro som er indoktrinert av autoritetspersoner i vedkommende i ung alder ser jeg på det som noe av det værste ett menneske kan bli utsatt for. Alle mennesker bør få velge fritt hva man ønsker å tro på uten tvang. Selvfølgelig skal foreldrene ha alle rettigheter for å fremme sin tro foran barnet, men det må gjøres på en slik måte at barnet fortsatt får anledning til å si sin mening og tro på noe annet.
Metoden Quakerne i USA benytter hvor ungdommene får tilbringe ett år som de vil utenfor troen og selv velge hvilken retning de ønsker etter dette året er en av de bedre måtene å gjøre dette på. Baksiden her er at de som velger bort troen de andre har blir utstøtt fra felleskapet deres.

Alle bør ha rett til å selv velge sin tro om de ønsker å tro på noe. Misjonering burde vært forbudt med lov. Foreldre bør ha plikt til å informere sine barn om alternativene men også rettigheten til å informere om hva de mener er riktig.

Døden kommer til alle, uansett. Det er bare ett spørsmål om tid. Selvsagt kan døden være en trist affære, og noe man naturlig nok ønsker å utsette så lenge som mulig. Til syvende og sist er det bare en helt naturlig del av livet. Alle historier må ha en endelse.