Nice story bro.

I mine øyne ser jeg ikke vitsen med å leve et ulykkelig liv. Når alt går til helvette og det er så mye man må gjøre for at det skal bli bra igjen, så er det nesten ikke verdt å ødelegge seg på veien tilbake til det gode igjen. Derfor er selvmord en fin måte å bare ende hele ulykkeligheten på. Slipper å bekymre seg for ting og kan bare drite i alt. Selvsagt vil min mening være helt absurd i folk øyne som allerede har et bra liv.

Spørsmålet er bare om man faktisk har baller til å gjennomføre et selvmord, for det er ikke lett.

Hvorfor man skal streve livet av seg bare for å eksistere, skjønner jeg ikke.
Derimot, de som faktisk HAR et bra liv og er glad i livet, kaller jeg heldig.