Godt poeng.. Og jeg er enig med deg til en viss grad som sagt.. Men jeg tror oppriktig å ærlig at det finnes en "bevissthetstilstand" man kan "oppnå", og etter dette er man rett å slett ikke redd lengere..Ikke for noe..

For hvis ikke det er du som bestemmer hva du skal føle om den evenuelle saken, kan jeg si at du ikke har oppnått fri vilje enda..Ja det høres sikkert sykt ut, men jeg er et levende bevis så lenge jeg puster... Betyr dette at jeg aldri blir nervøs eller redd for noe? Nei på ingen måte, men jeg bestemmer av egen vilje hvordan jeg skal forholde meg til frykten. Og om jeg velger av fri vilje å si til meg selv: Dette er bare frykt for egoet, tar det ikke mange sekundene før frykten er vekk...

Frihet er et ord som slenges løst om dagen, men jeg tror virkelig frihet er friheten til å være hva man vil være når som helst, ja så lenge det ikke går ut over andre..For er det ikke forventingene til deg selv som først og fremst setter en stopper for total frihet?

En av de beste uttsagnene jeg har hørt lyder slik: Du er skyld i din egen lidelse, dette gjelder stort sett for psykisk lidelse, men noen kan også være lykkelig med avsprengte bein, med full viten om at snart ebber livet ut av kroppen deres...

Nå ble det veldig OT, men jeg mener seriøst at alle disse tingene er relevant når det kommer til frykt uansett hvem man er eller hvilke ting man putter i seg... Er det ikke derfor det er så mye snakk om innstilling/setting når det kommer til psykedelia? Er det ikke derfor man kan enten få en god tripp eller en dårlig tripp? Alt etter som hvordan DU i din egen psyke forholder deg til det du opplever?

Og hva får noen til å tro at de kjemiske reaksjonene som gjør at en "nyktern" person ser og føler de tingene han gjør er den riktige måte å forholde seg til livet? Hva om den måten en nyktern person ser livet faktisk er grunnen til at verden er full av styggedom? Hva om den "rusen" vi har medfødt, er en egoistisk kjemisk forbindelse som enda har rot i overlevelseinnstinktet? Og med den underliggende frykten om å ikke få foret sitt eget ego nok før man skal ta kvelden er det som gjør at vi konsumerer og bruker laaaangt utover det normale av ressuser?

Ja for ikke å snakke om sansenes slør! Kanskje det er en viss verdi i å kunne føle med fingertuppene, smake med tungen, høre med øre, men det er også slik at for psyken er sansene en slør, fordi man henger seg opp i alt man kan se, føle høre osv, at man faktisk går glipp av hele sitt eget liv..Tror jeg

Ikke vet jeg, men det jeg vet er at verden blir ødelagt av flertallets måte å forholde seg til livet, og dette er for meg mer en nok bevis på at det er en ugunstig måte å leve. Frykt kan være en god måte å lære visse ting på, men det er også uten tvil frykt som gjør at man ofte behandler hverandre og resten av verden dårlig..

FRED