Jeg er åpen kristen og kan med hånda på hjerte si at jeg ikke hater hverken Israelske jøder eller palestinere. Jeg har sett first-hand disse Israels-elskerne på såkalte Israels-møter og det er ikke noe kjekt syn. Det er trangsynthet av verste sort ganske ofte, men det tilhører de færreste og vær så snill å ikke dømme personene. De er flotte personer og kunne aldri gjort en flue fortred, men har fått en oppdragelse som har vært så streng og klar på det med Israel, homofili osv. at de aldri kommer til å åpne øynene sine og se det fra noen andres synspunkt.
9/11 ingenting i forhold? Nå kjenner jeg ikke detaljene akkurat, men dette er vel egentlig fundamentert i at Israel tidligere har vært jødisk land langt tilbake i tid. Jeg er pinsevenn og til og med min morfar som er blant de konservative av oss skjønner veldig godt at jødene går langt over streken og at det er veldig galt det de gjør. Det endrer dog ikke synet hans på Israel som Guds land da.

Jeg var selv i Israel for et år siden og det var en veldig interessant opplevelse. Jeg skjønner godt spenningen som er mellom dem. Man må prøve å forstå alle sine sider her. F.eks. så står jo den største moskeen i Jerusalem på jødenes mest hellige sted, stedet der det jødiske tempelet sto. Og de slipper ikke inn en gang. Nå skal det dog sies at det også skal være der Muhammad ble "døpt" eller noe sånt, husker ikke helt, det er hvertfall et ganske hellig sted for muslimene også.

Inntrykket mitt etter Israelsbesøket mitt er at det er et sted med masse følelser og arv tilknyttet forskjellige grupper som ikke kommer overens. Og jeg sympatiserte mest med palestinerne og følte meg mer komfortabel når jeg var i palestinsk område der nede enn med jødene. Guiden vår var konvertert jøde (opprinnelig svensk) og jeg har aldri hørt noen så syke tanker om militær opprustning, beskyttelse av seg selv osv osv. Da følte jeg meg mer hjemme når jeg satt på kafé i Betlehem og røykte fredspipe

Takker for forståelsesfullt svar.
Jo, jeg ser veldig godt forskjellen. Poenget mitt var vel at det jo også har vært jødisk land ei gang i tiden. Bare for å framtvinge evnen til å se 2 sider av en sak på tross av helt tydelig medhold til den ene part.