Folk glemmer at politikk er en viktig del av religion. Med Islam så er det faktisk mer åpenlyst siden det ikke kun er religion, men definert politikk i filosofien i Koranen. Sånn sett er det lettere å forholde seg til da man ser hva man går til. Med kristendommen er det litt mer vagt for de som ikke leser sin historie. Det er overhodet ikke åpenlyst når man leser Bibelen hvilke deler som er tatt ut og hvilke deler som er tatt med og mange kristne tenker aldri over dette når de leser Bibelen, men det er viktig å tenke over. Hvorfor ble ikke Thomas Evangeliet med i Bibelen for eksempel? Hvorfor ble så mange hedenske skikker innlemmet i kristendommen? Jeg har ingenting i mot folk som tror, tvert i mot merker jeg at mange som følger en religion faktisk prøver så godt de kan å leve opp til den elementære filosfien i sin religion og de fleste religioner er denne humanistisk (gjør mot andre som andre skal gjøre mot deg). Dette mener jeg er utelukket positivt fordi jeg selv tenker at jeg i hvertfall kan gjøre det jeg kan i min livstid; å leve og feire livet, samtidig som jeg ikke skader andre eller ødelegger deres livsopplevelse.

Fordømmelse er egentlig veldig enkelt; det er et virkemiddel. Bli med oss eller så lider du. De fleste som forkynner gjør det fordi de virkelig vil dele med andre den gleden de har, de få (og som dessverre roper høyest og blir hørt) gjør det fordi de vil hevde seg selv og true andre. Til slutt er det opp til hver og en hva en ønsker å tro. Det er der kjernen ligger; i tro. Jeg er oppvokst i Norge, med KRL og kristne tradisjoner, og kan dermed forstå kristendommen til en viss grad. Men jeg tror ikke og er dermed uegnet som kristen selv om mange vil mene at jeg fortsatt kan omvendes. På samme måte har jeg stor kjennskap til buddhismen gjennom personlig interesse og studier. Her tror jeg på det som blir forkynt og dermed er jeg egnet som buddhist selv om mange buddhister sikkert synes jeg ikke oppfyller de krav de setter.

Angående historie har jeg giddet å sette meg inn i de negative aspektene ved buddhisme og presteskap og deretter gjort opp min mening. Jeg skulle ønske alle som bekjente seg til en religion hadde gjort det samme, at kristne for eksempel hadde lest om konstruksjonen av Bibelen og slike temaer. Tro er personlig og jeg kan aldri gå inn i en annen persons tanker/følelser angående dette og det er helt greit. Jeg misliker ikke tro, jeg misliker uvitenhet eller ønsket om å ikke vite mest mulig om noe før man bestemmer seg. Når det er sagt har jeg nære venner og familie som er godt opplyste om kristendommens historie og som har hva de kaller et personlig forhold til Gud i hans kristne form. Så lenge de er glade og sikre med seg selv så har jeg ingen problemer med det, de respekterer meg på samme måte og er glade på mine vegne angående min livsstil og ideer. Kanskje verden bare trenger mer respekt og mindre skråsikkerhet om hva andre tenker/føler.