Jeg tror du misforsto meg. Jeg mener ikke at man aldri kan benytte fysiske metoder, men at de fysiske metodene ikke har noen funksjon hvis det psykiske ikke er på plass. Å legge hunden på siden, for eksempel, har ingen funksjon hvis du er redd, sint, frustrert, stresset eller liknende. Og hvis du lå på hunden i 15 minutter og holdt den nede før den roet seg, og hunden faktisk var dominant, så var det sinnstilstanden det skortet på. Har du noen gang sett en hund være nødt til å holde en annen hund i bakken i 15 minutter for å få frem et poeng? Uansett, poenget var ikke å kritisere tiden det tok - tok det 15 minutter, så tok det 15 minutter, uansett hva som var årsaken til det.

Hovedpoenget mitt var imidlertid at hvis hunden du snakker om var aggressiv, så var det rett og slett det at du klarte å pasifisere den til den roet seg ned som var greia. Aggresjon og dominans er to helt forskjellige ting, og å dominere en aggressiv hund er en moot fremgangsmåte. Du kan like så godt prøve å klø den bak øret - det vil ikke fungere. Nå gjør du sikkert en fabelaktig jobb med å hente og fange hunder for dyrebeskyttelsen (mengder med creds til deg), men hvis man skal drive med adferdsendring så er det fullstendig kritisk å vite forskjellen på dominans og aggresjon.

Det er klart, dominans kombinert med høyt energinivå og frustrasjon kan trigge aggresjon hos enkeltindivider, slik at aggresjon kan eskalere fra en dominant sinnsstemning, men det er likevel en vesensforskjell på de to. Et dominansbitt er en beskjed om at den ikke liker det du gjør og er i en posisjon til å si fra, men det er ingen intensjon om å skade, selv om det kan virke voldsomt for oss mennesker. Dominans og underkastelse er faktisk begrensede og ritualiserte varianter av aggresjon og frykt som sørger for at flokken skal ha mest mulig effektiv orden i systemet, i form av posisjon og opprettholdelse av regelverk, og åpner for muligheten for posisjonsendringer i hierarkiet, uten at noen står i fare for å bli skadet. Så hele poenget med dominante handlinger som begrensede bitt er nettopp å unngå skade. Det er en god, men dessverre litt tynn bok om akkurat dette som heter The Evolution of Canine Social Behavior, skrevet av Roger Abrantes, som går litt mer i dybden på det rent tekniske.

Angående Millan, så har du rett i at ting selvfølgelig klippes, men i følge de han er hos, og programledelsen selv, så er det stort sett samtaler som klippes, ikke interaksjonen med hundene. Det er nettopp fordi de ikke vil gi et feil inntrykk av hvordan det gjøres. Den uttalte intensjonen hans, ved siden av å hjelpe hunder, er å bedrive folkeopplysning om hvordan man unngår og "fikser" problemer med hundene sine. Det var opprinnelig mange TV-selskaper som konkurrerte om å få lage en serie med han i hovedrollen, og de som "fikk jobben" fikk den nettopp på grunn av at de var villige til å inngå en avtale om at alt skulle vises som det var, og at han fikk gjøre som han ville (dette kan du lese mer om i hans første bok Cesar's Way). Dette kan også delvis bekreftes av enkelte klipp som er gitt ut hvor hele hendelsen er uklippet fra én kameravinkel.

Millan sier selv at han har brukt fysisk angrep, sier du, men etter å ha sett samtlige 5 sesonger ++ av programmet og lest alle hans fire bøker har jeg aldri sett eller hørt noe slikt utsagn. Han har sagt at han har vært nødt til å forsvare seg selv fysisk, men jeg har aldri hørt et knepp om angrep.

Jeg er helt enig i at det er mange som er svært flinke med hunder der ute, og jeg har sett mange av de, og lest hyllemetre med bøker om hundepsykologi og hundetrening skrevet av svært dyktige mennesker, men jeg velger fortsatt å favorisere Millan. Resultatene han oppnår er virkelig enestående, og mye av det tror jeg skyldes at han tar hele hundepsykologien inn i rehabiliteringen, og ikke bare behandler de som en black box med input, output og B. F. Skinner i midten, slik som mange andre.