Å herre.... vet ikke hvor jeg skal begynne. Synes veldig synd på deg først og fremst, anorexia er ikke noe å kødde med ei heller er angst. MEN det store lyspunktet er jo at du selv innrømmer at du har et problem (de fleste med spiseforstyrrelser vil benekte at de har det selv når håret faller av i store tafser og mange med angst vet ikke hva det er som skjer med dem). Det store mørket er at selv om du har selvinnsikt til å innse at du har disse problemene så har du ikke nok selvinnsikt (beklager) til å forstå hvordan du kan takle dem best mulig. Piller, elendig kosthold og livsstil forverrer situasjonen din betraktelig. Det kan hende du ikke innser det nå og bare ser etter en quick fix gjennom resept, men om 5-10 år når organene dine begynner å svikte og du ikke lenger får sove/kan gå ut av huset uten å ruse deg så er det kanskje for sent. Jeg tviler sterkt på at du har fortalt fastlegen din alt du skriver her, fordi ingen fastlege ville noen gang fortsatt å støtte 'regimet' og selvødeleggelsen du driver med. Jeg vil ikke skremme deg og jeg ser overhodet ikke ned på deg, men søk hjelp, ordentlig hjelp. Du blir ikke kvitt angsten og spiseforstyrrelsen din med mindre du finner ut av hva de underliggende årsakene er. Pillene kan gi midlertidig lindring, men de vil kunne ha god effekt dersom de er gitt i en form for behandling med psykolog.