Sitat av
Nihil
Vi kan temmelig nøyaktig kalkulere månens bane omkring jorden. Vi kan forutse været basert på informasjonen vi har. Vi kan observere himmellegemers bane og forutse den. Men en fullstendig determinisme kan aldri inntreffe på grunn av den menneskelige faktoren.
Her må vi skille mellom determinisme som "troen på at en ting kommer til å inntreffe fordi vi har regnet oss frem til det basert på fysiske lover" (og som er umulig å motsi for enhver person som bekjenner seg til vitenskapen) og determinisme som filosofisk retning - som tar for seg den teoretiske tanken at alt, også våre tanker, er determinert; fordi de - våre tanker - kun er et resultat av foregående tanker.
Dersom man har troen på fysikklovene som regulerer vårt univers - og er determinist - og visste absolutt alle variabler, så kunne man med 100% sikkerhet fastslå månens bane omkring jorden - ikke "temmelig nøyaktig", men FULLSTENDIG nøyaktig.
Sitat av
Nihil
...Da kan jeg velge å fortelle den aktuelle personen dette. Idet jeg forteller personen om hans fremtid oppstår paradokset: Han kan bevisst unngå det valget, og han vil alltid ha mulighet til det, eller til unngå hele situasjonen; og med det gjøre min forutsigelse ukorrekt.
Nei, nå tenker du altfor korttenkt. Determinsme er troen på EN vei uansett; uansett om du forteller ham det eller ikke. I determinismen kan det ikke oppstå noe paradoks som du sier; fordi det finnes kun EN løsning uansett. Hvis du forteller personen om valget han kommer til å ta, så er det også forutbestemt at han enten endrer mening eller ikke - og han er således bare en slave av den skjebnen som Universets gang har tildelt ham.
Sitat av
Nihil
Jeg har uttalt tidligere at jeg også har en viss tro på determinisme, men da med menneskene som variabler. Hvis alle har en skjebne, eller et forutbestemt mål, eller som i denne sammenhengen vil si en kausal ende, så kan vil like gjerne bare gi faen i å gjøre noe - det som var forutbestemt for deg, vil skje uansett. Dette blir selvfølgelig en total umulighet.
Nei, det blir ikke en total (teoretisk) umulighet overhodet. Nå er jeg ingen 100% tilhenger av determinismen lenger, men dersom determinismen er sann, så kan ikke verden være "delvis" deterministisk - med menneskene som variabler; fordi menneskene ville da kunne påvirke andre ting, som ikke var mennesklig. Så enten er universets skjebne forutbestemt - eller så er det virkelig ikke det. Det finnes ingen mellomting med f.eks menneskene som de eneste frie aktørene
Enten så er det totalt kaos (frihet), eller så er det totalt orden (determinisme).
Sitat av
Bernhard
La oss si at du skall prøve å rane en bank. Enten så klarer du det eller så går du i fengsel, men under ranet så trekker en politi tjeneste man opp ett våpen å dreper deg. Dette er noe som er helt umulig å forestille seg, siden politiet ikke har tilvane for å skyte for å drepe.
Eh, du har ikke forstått noe som helst av diskusjonen. Dette handler om ting som er på et langt høyere nivå enn om politiet "pleier å skyte noen".
Sitat av
Chikara
Jeg tenker på sanndrømmer, hvor man blir vist en scene fra fremtiden, som vi ikke vet er en sanndrøm før vi plutselig står der, 2 uker (eller 3 år?) senere, og får et superduper dejavù. Og er da dejavù`et en slags "klikk" som forteller deg at nøkkelen har gått rundt i døra og at du er nøyaktig der "drømmeverdenen" visste at du kom til å være?
Såvidt meg bekjent, så mener vitenskapen at slike dejavú-opplevelser skyldes en slags "kortslutning" mellom de elektriske impulsene i hjernen, som gjør at det du opplever nå (persepsjon), midlertidig kobles sammen med den delen av hjernen som styrer minnet ditt (hukommelse). Dette medfører at du plutselig får en følelse av å ha opplevd dette før.
Men for all del, det kan være slik du også sier