Thoryllo skrev:
> Hei, jeg var på kjemi skole (dato) og da viste du oss at du lager krystaller og da viste du oss en slik håndvarmer som du trykket på så ble 
den full av krystaller så ble den varm.
>   Jeg lurer litt på hva en slik inneholder av kjemikalier og stoffer?
>   Og kan du forklare litt om hva som skjer når du trykker på den?
>   (Ps. jeg mener ikke isposen som inneholder Amoniumnitrat, men den som ble 
varm)
>    
>   Mvh. Thoryllo

Hei
Varmeposene inneholder natriumacetat, dvs. natriumsaltet til eddiksyre.
Du husker kanskje at jeg slapp en liten krystall opp i en kolbe, hvorpå
løsningen krystalliserte og kolben ble varm. Det er den samme reaksjonen.

Blandingen jeg bruker i kolben er 10 gram vann til 100 gram
natriumacetat. Men natriumacetat inneholder også mye vann. Formelen er
CH3COONa (3-tallet skal være senket, men det er ikke så lett med dette
e-postprogrammet), men for hver slik enhet er det også tre
vannmolekyler, som har sine helt bestemte plasser inne i
krystallstrukturen. Krystallvann kaller vi ofte dette. (Du kan også
kjøpe vannfri natriumacetat, da må du bruke mer vann en det jeg har
angitt over.)

Med 10 gram vann til 100 gram stoff, vil alt løse seg når du varmer til
90-100 grader celsius. (Kanskje er det like riktig å si at vi smelter
stoffet, eller at det løser seg i sitt eget krystallvann.) Når du har
avkjølt løsningen vil natriumacetatet gjerne krystallisere ut (vi sier
at løsningen er overmettet), men det finner ikke ut hvordan ionene og
molekylene skal sitte i krystallen. Slipper vi en liten krystall oppi
kolben, så viser vi dem hvordan de skal sitte. Da gror det raskt
krystaller, slik at hele kolben fylles.

Jeg er ikke sikker på blandingsforholdet mellom natriumacetat og vann i
varmeputene, men det er nok ikke langt unna det jeg bruker i kolben. Men
det er jo vanskelig å slippe en krystall ned i posen, så derfor har de
funnet på en annen måte å gjøre det på.

I noen er det ei fjær som kan strekkes, men stort sett er det ei dobbel
metallplate eller ei plate med spesielle sprekker. Når du klemmer på
midten av denne så spretter den innover og du kan høre et klikk. Lenge
trodde jeg at dette ga "et spark" til ionene i løsningen, slik at noen
tilfeldigvis kom sammen slik de sitter i krystallen. (Det er ikke så
dumt tenkt, det er forsåvidt slik krystaller ofte dannes.)

Det som nok heller skjer er at noen krystaller av natriumacetet blir
sittende i klem, eller i svært trange sprekker. Da vil ikke de løse seg
opp når du varmer puta, fordi de da trenger en høyere temperatur enn de
andre krystallene som er i puta. Når du klikker med metallplata så
kommer de i kontakt med løsningen, og ved romtemperatur så vil jo denne
så gjerne krystallisere. Disse virker derfor på samme måte som den lille
krystallen jeg slapp opp i kolben.

Ellers kan du forsåvidt snu det første forsøket mitt på hodet. Dersom du
legger en liten krystall av natriumacetat på bordet og heller løsningen
oppå denne, så vil det vokse opp en stalgmitt. (Men pass på at du ikke
spruter løsning på huden din, det blir varmt når den krystalliserer.)

Et annet stoff som oppfører seg på samme måte er natriumtiosulfat.
Det som er viktig er at kjempemye kan løses ved høy temperatur og lite
ved lav, og at det ikke lett dannes krystaller når du avkjøler løsningen.

Dette ble langt. Ikke vet jeg om det har gjort deg noe klokere heller.
Det er litt vanskelig at jeg ikke vet hvor mye du kan fra før. Kanskje
er dette helt gresk for deg, hva vet jeg? Skriv mer om det er noe du
lurer på!

Her er et par nettsteder. De er på engelsk, og jeg tror ikke de er de
beste sidene du kan finne på Internett.
http://jchemed.chem.wisc.edu/JCEsoft...TATE/CD2R1.HTM
http://science.howstuffworks.com/question290.htm

Med vennlig hilsen
Ole Bjørn Karlsen