Tankegangen er vel at alle partiklers bevegelse kan beskrives ved hjelp av bestemte fysiske lover, og om en kjenner alle partiklers fart samt posisjon i et gitt øyeblikk, vil en kunne gi en beskrivelse av alle fremtidige hendelser basert på de fysiske lovene. Denne teorien virker somd en holder vann, bortsett fra at det er fullstendig umulig å definere en partikkels fart og posisjon sammtidig, men den tar ikke hensyn til visse aspekter ved den fysiske verden den skal beskrive.

Om du har et uran atom som muligens kan gjennomgå en kjernereaksjon og spaltes, finnes det ingen fysiske lover som bestemmer hvorvidt den vil reagere eller ikke. Det er for å si det slik, helt tilfeldig hvorvidt kjernen reagerer eller ikke, og dette vil danne en ukjent i beregningen av fremtiden, og hvorvidt alt er forutbestemt. En kan si at hvorvidt et uran atom spaltes eller ikke har en veldig liten relevans for utviklingen av uiverset, og at det ville vært som en dråpe i havet, effekten ville dødd ut. Men en kan se det fra et helt annet perspektiv, og si at den ene reaksjonen kan forandre fremtiden til hele universet, om en følger tankegangen til den såkalte butterflyeffekten:

The butterfly effect is a phrase which encapsulates the more technical notion of sensitive dependence on initial conditions in chaos theory. Small variations of the initial condition of a nonlinear dynamical system may produce large variations in the long term behavior of the system. So this is sometimes presented as esoteric behavior, but can be exhibited by very simple systems: for example, a ball placed at the crest of a hill might roll into any of several valleys depending on slight differences in initial position.

The phrase refers to the idea that a butterfly's wings might create tiny changes in the atmosphere that may ultimately alter the path of a tornado or delay, accelerate or even prevent the ocurrence of a tornado in a certain location. The flapping wing represents a small change in the initial condition of the system, which causes a chain of events leading to large-scale alterations of events. Had the butterfly not flapped its wings, the trajectory of the system might have been vastly different. Of course the butterfly cannot literally cause a tornado (this however seems to be a common misinterpretation of the butterfly effect by laypersons). The kinetic energy in a tornado is enormously larger than the energy in the turbulence of a butterfly. The kinetic energy of a tornado is ultimately provided by the sun and the butterfly can only influence certain details of weather events in an uncontrollable, chaotic manner, but e.g. not the general ability of the atmosphere to form tornadoes.

Recurrence, the approximate return of a system towards its initial conditions, together with sensitive dependence on initial conditions are the two main ingredients for chaotic motion. They have the practical consequence of making complex systems, such as the weather, difficult to predict past a certain time range (approximately a week in the case of weather).

I kvantemekanikken er det flere hendelser som hittil virker helt tilfeldige, slik som oppstandelsen av masse og energi i et tilsynelatende vakum, og Niels Bohr mente at denne teorien var fullstendiggjort. Dette førte til at Einstein kom med det berømte sitatet: "Gud spiller ikke med terninger!"

Det kan tilsynelatende virke som om det er nettopp slik det er, og derfor kan en ikke beskrive universets gang ved hjelp av våre fysiske lover, da kvantemekanikken vil danne en ukjent. Om kvantemekanikken er styrt av visse tilfeldigheter vil ikke determinismen stemme.

kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Butterfly_effect