Saint123
10. mars 2012, 15:03
Forutsetninger
Mind(set): Tilpasset en hvilken som helst anledning. Glad men samtidig litt passiv.
Fysisk tilstand: Nærmest atletisk. Har for tiden begynt med Thai boksing, så merker jeg blir bedre og bedre i fysisk form, har også sluttet å røyke sigaretter.
Setting (Hvor): I jungelen (soverommet mitt, I leiligheten min).
Tid: 14:45 ca
Tidligere bruk: (skriv også om du går på eventuelle medisiner)
Går ikke på noen medisiner. Har heller ikke inntatt noen andre substanser denne dagen.
Siste måltid: 2 bananer og et glass med iskaldt vann.
Deltager(e)
Kjønn: Mann / Gutt
Vekt (kg): 63,5
kjente sensitiviteter: Ingen spesielle sensitiviteter, dog «tåler» jeg som oftest mindre enn de fleste jeg kjenner som bruker psykedeliske droger.
historikk med bruk: (erfaren, nybegynner, første gang – da spesifikt for dette stoffet)
Erfaren men føler meg fortsatt som en nybegynner, sliter med preflight nervøsitet – men mantraer pleier fungere (OHHHHHMMMM), samt «meditasjon»/ Pusteøvelser.
Substans info
Substans(er): (Alle tatte stoffer)
NN-DMT / Dimethyltryptamine
Dose(R): Listet i samme rekkefølge som substans(er), Bruk det metriske systemet – g/ mg/ ug/
30 mg (Øyemål)- dog tror jeg det faktisk er nærmere 40-45mg ettersom jeg har røyket tilsvarende før, og effektene i den strl på doser, er «så å si» like uten jeg kan utdype det noe nærmere.
Metode for administrasjon: (oppløst i vann, Kapsel, vaporisert, nasalt, rektalt etc.)
Fordampet / vaporisert.
Effekter
Inntak: (Klokkeslett) Angi helst digitalt – eksempel: 23:30
14:45 ca som nevnt ovenfor.
Varighet: 10 – 15 minutter ca.
Første effekt: (Klokkeslett) – 10 sekunder etter inhalering
Peak (Toppen av isfjellet): (klokkeslett) vil tippe på 2-5 min etter inntak
Come Down (På vei ned fra fjellet): (klokkeslett) – 9-10 minutter etter inntak
Normal: (klokkeslett) - 15 minutter etter inntak
Intensitet totalt:
(Bruk HRS-skala = «0-4»)
0=Ikke intenst, 1=Litt, 2=moderat, 3=Ganske mye, 4=Ekstrem
3 Ganske så intenst.
Evalueringer/notater: Det viser seg at Dmt alltid viser meg det jeg trenger å se. Jeg har ofte gått for langt og blitt kastet frem og tilbake i den evigvarende «grillen», noen ganger har det også vært for lite. Likevel har jeg lært meg å sette pris på selv de turene det ikke er så intenst visuelt sett. Jeg får alltid noe positivt utav dmt – enten det er å lære nye ting om meg selv, eller kanskje om stoffet i seg selv. (Videre).
Valgfritt
Behagelig: (0 - 4) - 4
Ubehagelig: (0 – 4) - 2
Visuell intensitet: (0 – 4) - 4
Etter-Effekter
Hangover: (0 – 4; Hva slags ubehageligheter; Varighet) – 0 – Ingen ubehageligheter – null varighet
Afterglow: (0 – 4; Hva slags behageligheter; Varighet) – 2/3 – ekstrem afterglow, euforisk som faen … - Varighet – I det jeg sitter og skriver dette, er den fortsatt her.
Rapport:
Jeg røyker vanligvis daglig. Sånn har det vært i det siste, og kanskje er det på tide med et lite avbrekk fra denne virkeligheten. Noen ganger kan jeg kanskje klassifisere det som en virkelighetsflukt inn i min egen hjerne og det den måtte drive med av seg selv. Jeg har det personlig bra med meg selv, selvtilliten er som vanlig på høyt nivå, og siden jeg nå også har begynt og trene virker det som jeg ikke kan komme noe særlig høyere.
Anyway, Jo lengre oppe man er – Jo lengre ned vil man falle.
Jeg sitter i en samtale med en av mine X’er. På facebook vel og merke. Jeg har snakket litt med henne om det med dmt og ting rundt det ettersom hun virker veldig nysgjerrig på å prøve dette. Og forståelig nok, så forstår jeg henne. Jeg var og møtte henne i går, ga henne 2 fine doser, om ikke mer. Hun kontaktet meg i dag og sa hun ikke fikk det helt til, men hun veldig gjerne ville «Kjøpe» mer. Noe jeg selvfølgelig avslo, ettersom jeg føler alle burde kunne få prøve dette og se potensialet helt gratis. Kanskje vil hun like det, kanskje ikke – uansett, en sånn opplevelse vil ikke være verdt 1 million kroner i mine øyne.
Jeg unner alle «spesielle» mennesker enn sånn opplevelse.
Jeg setter meg på sengekanten, legger meg ned og ser oppi taket.
Jeg kjenner det svetter litt på innsiden av håndflaten, alltid blir jeg så sykt nervøs for hvordan det skal bli. Det er ikke ekkelt at det er sånn, men til tider er det irriterende.
«OHHHMMM» sitter jeg nå og «synger» for meg selv, det hjelper faktisk å konsentrere all fokus mot noe annet. Da jeg har gjort dette et par ganger merker jeg at hjerterytmen er mer eller mindre stabil, og nervøsiteten er minimal.
Jeg trekker inn 3 store drag, jeg kjenner det enda verre i lungene nå ettersom jeg ikke røyker sigaretter lengre. Merkelig dette her, men føler jeg får plass til mer røyk enn det jeg gjorde før.
Og før jeg får tenkt ferdig den tanken, beveger taket seg i takt med min indre egyptiske Version på ting. Hvorfor jeg sier akkurat dette er fordi det ser ut som det dannes hieroglyfer i taket.
Jeg lukker øynene og NÅ starter det hele..
Jeg kjenner først den typiske redselsfølelsen jeg noen ganger får ved store doser, Jeg tenker «Åh nei» faen nå blir jeg dratt sidelengs og opp ned gjennom helvetes flammene i mitt eget hode. Jeg skal grilles i all evighet mens alle som noen gang har hatet meg står og stikker meg med sylskarpe spyd og ler av meg når jeg ligger i fosterstilling her under jorda. Det er en følelse verre enn å bli kvalt, å bli brent levende, enn noe som helst du kan tenke deg. Selv den verste torturen du vil kunne tenke deg vil ikke kunne sammenlignes med hvor ille det faktisk er å bli grillet av deg selv, og ditt eget hode.
Heldigvis skjer ikke dette, hvorfor er vel kanskje et spørsmål og svaret på det kan være mye. Jeg satser på at det har noe med min psyke og gjøre, og det at jeg konsentrerte meg hardt, selv om det ikke er «mulig» og prøvde å fokusere på noe positivt jeg «så» visuelt i denne trippen.
Samtidig er stikkordene for dmt at du må være villig til å kunne gi opp. Ved at du gir opp vil alt vondt vare mye mindre enn det ville gjort om du prøvde å kjempe imot.
Fra redsel til det mest vidunderlige, mest fantastiske, nærmest romantisk og garantert gudommelig ser jeg nå en dameskikkelse foran meg. hun har en humanoid form på seg, men allikevel ikke likt som et menneske. Jeg ser for meg at buddhistiske guder er det nærmeste man kan komme på å forklare hvordan disse ser ut visuelt sett, samtidig har de en ekstremt lys betoning, så det er vanskelig å se klare detaljer.
Jeg la hvert fall merke til at denne damen hadde «flere» armer selv om ikke jeg kan være sikker på hva det virkelig var. Da jeg prøvde og se nærmere skjedde det som før har skjedd, jeg ble nektet adgang, og den neste visjonen som inntraff var at denne skikkelsen nå bar på meg. Jeg var født på ny, og en baby som jeg var lå jeg i armene på denne kvinnen. Symbolsk sett er dette den mest fantastiske trippen så langt, men det er vanskelig å si enda hva det faktisk betyr.
Hun er Shiva, Hun er en kvinne, Hun er en gudinne, hun er en engel, hun er et menneske med makt til å holde ved noe jeg setter nært. Jeg takker hvert fall kvinnene for at jeg eksisterer. Min egen mor, du som jente – Takk for at du eksisterer.
Da jeg omsider har lugget i armene i all evighet som det ofte er når man røyker dmt, ser jeg ting forandrer seg rundt henne, bak henne kommer det store pyramidelignende skikkelser frem som før i trippen jeg jeg har beskrevet (Kosmisk tortur så vidt jeg kan huske) – Disse mayatemplene ser ut til å dukke opp ganske ofte, og jeg lurer på hva grunnen til dette er. Bak mayatemplene ser jeg også skikkelser som beveger seg fortere enn alle fargene som transportere seg fortere enn noe som helst, bevege seg rytmisk. Det er jokere, … De virker snille.
Jeg rekker ikke å se så mye mer, før jeg omsider føler «Igjen» at denne dameskikkelsen fra forrige turer til hyperspace tar hånden sin og dytter ned i magen. Hun fjerner noe «vondt» i magen min. Det er som all sykdom man har lagret opp gjennom tidene blir fjernet av denne greia. Jeg klarer ikke si noe annet enn greia, dette, eller det fordi det er veldig vanskelig og si om det er en hun / han eller noe imellom der. Ting har ikke den samme betydningen i dette verdensrommet, denne eksistensen. Hadde jeg skulle fortalt dette til en relativt normal person uten erfaring med psykedeliske stoffer ville han / hun antagelig trodd at jeg er i en psykose.
Jeg velger og tro at det faktisk kan være interessant til tider.
Jeg åpner øynene nå, jeg vet ikke hvor lang tid det har gått – men det har gått såpass lang tid at effektene sakte men sikkert daffer av, og det som skjedde etter det med hånda er så vanskelig å forklare at jeg heller lar vær. Det føltes hvertfall som til tider, at pusten min var et eget vesen jeg kontrollerte, men min kropp sov. Jeg følte jeg kunne se med alle kroppsdeler, alle organer, og se bak meg. Det er crazy, og sånn forblir det.
Noe mer kommer jeg ikke til å skrive, før det eventuelt blir integrert bedre.
Video/bilde/musikk: Ikke noe musikk
http://i39.tinypic.com/beab9e.jpg
Ps. Litt kort tripprapport, men var for mye som skjedde - som rett og slett er uforklarlig med ord.
Mind(set): Tilpasset en hvilken som helst anledning. Glad men samtidig litt passiv.
Fysisk tilstand: Nærmest atletisk. Har for tiden begynt med Thai boksing, så merker jeg blir bedre og bedre i fysisk form, har også sluttet å røyke sigaretter.
Setting (Hvor): I jungelen (soverommet mitt, I leiligheten min).
Tid: 14:45 ca
Tidligere bruk: (skriv også om du går på eventuelle medisiner)
Går ikke på noen medisiner. Har heller ikke inntatt noen andre substanser denne dagen.
Siste måltid: 2 bananer og et glass med iskaldt vann.
Deltager(e)
Kjønn: Mann / Gutt
Vekt (kg): 63,5
kjente sensitiviteter: Ingen spesielle sensitiviteter, dog «tåler» jeg som oftest mindre enn de fleste jeg kjenner som bruker psykedeliske droger.
historikk med bruk: (erfaren, nybegynner, første gang – da spesifikt for dette stoffet)
Erfaren men føler meg fortsatt som en nybegynner, sliter med preflight nervøsitet – men mantraer pleier fungere (OHHHHHMMMM), samt «meditasjon»/ Pusteøvelser.
Substans info
Substans(er): (Alle tatte stoffer)
NN-DMT / Dimethyltryptamine
Dose(R): Listet i samme rekkefølge som substans(er), Bruk det metriske systemet – g/ mg/ ug/
30 mg (Øyemål)- dog tror jeg det faktisk er nærmere 40-45mg ettersom jeg har røyket tilsvarende før, og effektene i den strl på doser, er «så å si» like uten jeg kan utdype det noe nærmere.
Metode for administrasjon: (oppløst i vann, Kapsel, vaporisert, nasalt, rektalt etc.)
Fordampet / vaporisert.
Effekter
Inntak: (Klokkeslett) Angi helst digitalt – eksempel: 23:30
14:45 ca som nevnt ovenfor.
Varighet: 10 – 15 minutter ca.
Første effekt: (Klokkeslett) – 10 sekunder etter inhalering
Peak (Toppen av isfjellet): (klokkeslett) vil tippe på 2-5 min etter inntak
Come Down (På vei ned fra fjellet): (klokkeslett) – 9-10 minutter etter inntak
Normal: (klokkeslett) - 15 minutter etter inntak
Intensitet totalt:
(Bruk HRS-skala = «0-4»)
0=Ikke intenst, 1=Litt, 2=moderat, 3=Ganske mye, 4=Ekstrem
3 Ganske så intenst.
Evalueringer/notater: Det viser seg at Dmt alltid viser meg det jeg trenger å se. Jeg har ofte gått for langt og blitt kastet frem og tilbake i den evigvarende «grillen», noen ganger har det også vært for lite. Likevel har jeg lært meg å sette pris på selv de turene det ikke er så intenst visuelt sett. Jeg får alltid noe positivt utav dmt – enten det er å lære nye ting om meg selv, eller kanskje om stoffet i seg selv. (Videre).
Valgfritt
Behagelig: (0 - 4) - 4
Ubehagelig: (0 – 4) - 2
Visuell intensitet: (0 – 4) - 4
Etter-Effekter
Hangover: (0 – 4; Hva slags ubehageligheter; Varighet) – 0 – Ingen ubehageligheter – null varighet
Afterglow: (0 – 4; Hva slags behageligheter; Varighet) – 2/3 – ekstrem afterglow, euforisk som faen … - Varighet – I det jeg sitter og skriver dette, er den fortsatt her.
Rapport:
Jeg røyker vanligvis daglig. Sånn har det vært i det siste, og kanskje er det på tide med et lite avbrekk fra denne virkeligheten. Noen ganger kan jeg kanskje klassifisere det som en virkelighetsflukt inn i min egen hjerne og det den måtte drive med av seg selv. Jeg har det personlig bra med meg selv, selvtilliten er som vanlig på høyt nivå, og siden jeg nå også har begynt og trene virker det som jeg ikke kan komme noe særlig høyere.
Anyway, Jo lengre oppe man er – Jo lengre ned vil man falle.
Jeg sitter i en samtale med en av mine X’er. På facebook vel og merke. Jeg har snakket litt med henne om det med dmt og ting rundt det ettersom hun virker veldig nysgjerrig på å prøve dette. Og forståelig nok, så forstår jeg henne. Jeg var og møtte henne i går, ga henne 2 fine doser, om ikke mer. Hun kontaktet meg i dag og sa hun ikke fikk det helt til, men hun veldig gjerne ville «Kjøpe» mer. Noe jeg selvfølgelig avslo, ettersom jeg føler alle burde kunne få prøve dette og se potensialet helt gratis. Kanskje vil hun like det, kanskje ikke – uansett, en sånn opplevelse vil ikke være verdt 1 million kroner i mine øyne.
Jeg unner alle «spesielle» mennesker enn sånn opplevelse.
Jeg setter meg på sengekanten, legger meg ned og ser oppi taket.
Jeg kjenner det svetter litt på innsiden av håndflaten, alltid blir jeg så sykt nervøs for hvordan det skal bli. Det er ikke ekkelt at det er sånn, men til tider er det irriterende.
«OHHHMMM» sitter jeg nå og «synger» for meg selv, det hjelper faktisk å konsentrere all fokus mot noe annet. Da jeg har gjort dette et par ganger merker jeg at hjerterytmen er mer eller mindre stabil, og nervøsiteten er minimal.
Jeg trekker inn 3 store drag, jeg kjenner det enda verre i lungene nå ettersom jeg ikke røyker sigaretter lengre. Merkelig dette her, men føler jeg får plass til mer røyk enn det jeg gjorde før.
Og før jeg får tenkt ferdig den tanken, beveger taket seg i takt med min indre egyptiske Version på ting. Hvorfor jeg sier akkurat dette er fordi det ser ut som det dannes hieroglyfer i taket.
Jeg lukker øynene og NÅ starter det hele..
Jeg kjenner først den typiske redselsfølelsen jeg noen ganger får ved store doser, Jeg tenker «Åh nei» faen nå blir jeg dratt sidelengs og opp ned gjennom helvetes flammene i mitt eget hode. Jeg skal grilles i all evighet mens alle som noen gang har hatet meg står og stikker meg med sylskarpe spyd og ler av meg når jeg ligger i fosterstilling her under jorda. Det er en følelse verre enn å bli kvalt, å bli brent levende, enn noe som helst du kan tenke deg. Selv den verste torturen du vil kunne tenke deg vil ikke kunne sammenlignes med hvor ille det faktisk er å bli grillet av deg selv, og ditt eget hode.
Heldigvis skjer ikke dette, hvorfor er vel kanskje et spørsmål og svaret på det kan være mye. Jeg satser på at det har noe med min psyke og gjøre, og det at jeg konsentrerte meg hardt, selv om det ikke er «mulig» og prøvde å fokusere på noe positivt jeg «så» visuelt i denne trippen.
Samtidig er stikkordene for dmt at du må være villig til å kunne gi opp. Ved at du gir opp vil alt vondt vare mye mindre enn det ville gjort om du prøvde å kjempe imot.
Fra redsel til det mest vidunderlige, mest fantastiske, nærmest romantisk og garantert gudommelig ser jeg nå en dameskikkelse foran meg. hun har en humanoid form på seg, men allikevel ikke likt som et menneske. Jeg ser for meg at buddhistiske guder er det nærmeste man kan komme på å forklare hvordan disse ser ut visuelt sett, samtidig har de en ekstremt lys betoning, så det er vanskelig å se klare detaljer.
Jeg la hvert fall merke til at denne damen hadde «flere» armer selv om ikke jeg kan være sikker på hva det virkelig var. Da jeg prøvde og se nærmere skjedde det som før har skjedd, jeg ble nektet adgang, og den neste visjonen som inntraff var at denne skikkelsen nå bar på meg. Jeg var født på ny, og en baby som jeg var lå jeg i armene på denne kvinnen. Symbolsk sett er dette den mest fantastiske trippen så langt, men det er vanskelig å si enda hva det faktisk betyr.
Hun er Shiva, Hun er en kvinne, Hun er en gudinne, hun er en engel, hun er et menneske med makt til å holde ved noe jeg setter nært. Jeg takker hvert fall kvinnene for at jeg eksisterer. Min egen mor, du som jente – Takk for at du eksisterer.
Da jeg omsider har lugget i armene i all evighet som det ofte er når man røyker dmt, ser jeg ting forandrer seg rundt henne, bak henne kommer det store pyramidelignende skikkelser frem som før i trippen jeg jeg har beskrevet (Kosmisk tortur så vidt jeg kan huske) – Disse mayatemplene ser ut til å dukke opp ganske ofte, og jeg lurer på hva grunnen til dette er. Bak mayatemplene ser jeg også skikkelser som beveger seg fortere enn alle fargene som transportere seg fortere enn noe som helst, bevege seg rytmisk. Det er jokere, … De virker snille.
Jeg rekker ikke å se så mye mer, før jeg omsider føler «Igjen» at denne dameskikkelsen fra forrige turer til hyperspace tar hånden sin og dytter ned i magen. Hun fjerner noe «vondt» i magen min. Det er som all sykdom man har lagret opp gjennom tidene blir fjernet av denne greia. Jeg klarer ikke si noe annet enn greia, dette, eller det fordi det er veldig vanskelig og si om det er en hun / han eller noe imellom der. Ting har ikke den samme betydningen i dette verdensrommet, denne eksistensen. Hadde jeg skulle fortalt dette til en relativt normal person uten erfaring med psykedeliske stoffer ville han / hun antagelig trodd at jeg er i en psykose.
Jeg velger og tro at det faktisk kan være interessant til tider.
Jeg åpner øynene nå, jeg vet ikke hvor lang tid det har gått – men det har gått såpass lang tid at effektene sakte men sikkert daffer av, og det som skjedde etter det med hånda er så vanskelig å forklare at jeg heller lar vær. Det føltes hvertfall som til tider, at pusten min var et eget vesen jeg kontrollerte, men min kropp sov. Jeg følte jeg kunne se med alle kroppsdeler, alle organer, og se bak meg. Det er crazy, og sånn forblir det.
Noe mer kommer jeg ikke til å skrive, før det eventuelt blir integrert bedre.
Video/bilde/musikk: Ikke noe musikk
http://i39.tinypic.com/beab9e.jpg
Ps. Litt kort tripprapport, men var for mye som skjedde - som rett og slett er uforklarlig med ord.