Nylig diagnose schizofren...

[Skade-skutt]

Nylig fått diagnose schizofren,skal fortelle litt hvordan dette er for meg,for det første svinger humøret flere ganger daglig,nærvøs,glad,trist,ekstremt deprimert til en boble hvor jeg tror folk kan lese tankene mine,tror ofte at det er skjulte budskap bak det som blir sagt til meg,skjulte meldinger igjennom tv å radio til tider,snakker mye med meg selv (er mye alene så må jo ha noen å prate med:),en slags overlevelses teknikk) har ikke direkte stemmer i hodet men har altfor høyt volum på mine egne tanker på en måte at det blir totalt forstyrrende,liker å beskrive det som om tanken mine sjeler:)nedverdigende tanker om meg selv,forteller meg selv hvor patetisk jeg egentlig er,har ofte halliser i form av svarte små avlange prikker som daler nedover hvor enn jeg snur meg,dette er jævlig drøyt om vintern på dagtid å mye snø ute for da syntes det ekstremt godt,smak å lukter forandrer seg innimellom,pepsimax'n smaker piss innimellom enda det er favoritten,ser på glasset å vrir av meg en å annen grimase over hvor piss det smaker hehe,har ofte tanker om alle mulige sykdommer som feiler meg,redd for minste ting til tider å ser tydelig for meg katastrofe situasjoner å får med meg hele følesesspekteret av det som kunne ha skjedd på virkelig,er også plaget med såkalte falske tanker,for eks om jeg ser på nyheter å det nevnes en person som har drept noen på en fæl måte så viderefører jeg det over på meg selv å mener at sånn er jeg,så tror jeg det nesten.
Skal også sies at strikken kan tøyes langt føre jeg blir voldelig stort sett,trekker meg heller tilbake da jeg ikke alltid kan ta avgjørelser basert på mine konklusjoner i ulike situasjoner da jeg selv er klar over galskapen egentlig,når jeg først er utafor døra da vel å merke.

Glemmer også ofte å puste til tider,eller holder pusten ubevisst,når jeg først kommer på det så går det greit en liten stund,kan holde meg i flere timer enkelte ganger før jeg "skjønner" at nå må du komme deg på dass a gitt!

Ellers har jeg perioder hvor jeg er veldig opptatt av forskjellige ting,er veldig praktisk å ser løsninger der andre gjerne klør seg i hue,men så er interessen for det plutselig borte enda jeg har lagt så mye tanker å tid i det å det blir helt fjernt bare,men akkurat det er sikkert en overleveses teknikk tror jeg for å holde meg opptatt da jeg er mye alene å er totalt isolert mesteparten av tiden.

Det rare med alt dette er at jeg er fullt klar over det meste, å har mye innsikt stort sett i alt hva angår meg om dette,men klarer ikke gjøre så mye med det på en måte,dette gjør jo at jeg ikke klarer å holde på eller skape nye relasjoner å blir da sittende igjen alene å rotne på en måte,men vil på en annen side ikke sitte alene heller så er egentlig konstant rastløs stort sett i en ond sirkel..,har brukt utallige timer foran pc'n å "studert" en del psykologi her hjemme siste halve året å lært noe,men så er det problematisk for meg dagen etter da omtrent alt ifra igår er glemt, mine kunnskaper er på en måte slettet når jeg står opp om morgenen å må begynne på nytt igjen,veldig vanskelig dette å kjenner jeg ikke takler dette alene mere så vurderer nå å begynne på 200mg seroquel som jeg har blitt foreskrevet, men har lest MYE dritt om det som omhandler antipsykotika da tilstander som dette er ment til, fortsatt bare er teori omtrent, å veien mot "mål" er lang for psykiatere å den instansen om denne psykdommen. Kommer til å tilføye litt her ettersom jeg kommer på ting eller er midt oppi det om jeg ikke er altfor paranoid:p føler meg relativ klar nå enda jeg tar hverken weed eller meds,men dette forandrer seg som sagt ofte, dagene er verst,finner meg selv bedre til en viss grad etter mørkets frembrudd eller når det begynner å skumre.

Skal sies at jeg har røyka hver dag de siste 2.5 årene å at weeden har trigga noe som allerede lå der latent,det brøyt ut for fullt i vinter da jeg bråslutta med weed,merk det brøyt ut når jeg slutta,ikke noe problem så lenge jeg har dette i blodet,vært 100% stabil de 2.5 årene jeg kun har brukt weed som meds,men jeg kan ikke gå tom for det. De to siste årene har jeg ikke brukt noe annet enn en rein indica strain som har blomstret litt lengre enn vanlig (da det senker thc nivået å høyner cbd innholdet), røyka 1-2g hver kveld å har vært meget stabil,ja faktisk har jeg det for de som mener det motsatte sikkert. Stikk motsatt av det som er beskrevet ovenfor av problemer,men den tilførselen er nå kutta brått i vinter så må nok gi de tradisjonelle medsa en sjanse inntill videre til jeg får etablert meg bedre med tanke på boforhold.

For en person som meg som sannsynligvis bør gå på meds resten av livet,så veier weeden mest da det holder meg stabil bare jeg får 1-2g hver kveld,se det i kontrast av de tradisjonelle antipsykotika som har heftige bivirkninger å enda farligere langtidvirkninger,det er mye de ikke vet om disse preparatene enda så anser det som et sjansespill,da jeg VET godt forskjellen weed å antpsykotika gjør med kroppen å sinnet mitt,er bare det at weed er helt fin langtids medisin bare jeg ikke går tom men har en jevn forsyning av det.

Weeden gjør at jeg tenker klarere å mye mere strukturert,jeg ser ting sånn det faktisk er å blir fortalt, uten at jeg tolker det tvetydig eller på flere måter somregel er helt forvrengt,jeg klarer å se ting mere abstrakt å fungerer utmerket kognitivt,det rare er at weeden gir meg muligheten til å finne meg selv igjen å klarer på en måte å ta å føle på hvem jeg egentlig er,lever på utsiden av meg selv ellers,mens når jeg bruker denne indica weeden trekkes jeg nærmere meg selv å blir sentrert,snakker ikke bare om 5min etter jeg har røyka,men på lang tid bruk,har sett på dette å behandlet det som hvilken som helst annen medisin å har bare holdt det til kvelder,røykingen har selvmotsigende nok gjort meg fortere schizo når jeg SLUTTA med det,men som begge psykiatere har sagt så ville dette kommet uansett.

Min konklusjon er at det er bedre for MEG å fortsette å bruke indica weeden å måten den er blomstret på som medisin så lenge jeg ikke går tom for da krysser det hele seg,vil av erfaring si at antipsykotika er farligere å bruke som langtids medisinering enn weed,ihvertfall for meg da det gjør at jeg mister meg selv totalt etter langtidsbruk,å ellers min personlighet samt min evne til å begrense meg å se konsekvenser av mine handlinger,ukritisk til det meste å hensynsløs,finner ikke mellomtingen med antipsykotika som jeg gjør med weed. Som regel hos friske personer så får de noia å angst ofte når dem er påvirka,å blir bra igjen når de nyktres,men for meg er det motsatt,jeg har det helt jævlig uten (mener ikke da to tre uker etter jeg har slutta,men for alltid) finner meg selv på alle måter når jeg er ferdig med "innkjørings perioden" med weed.

Vil heller ta det hver eneste kveld for alltid enn å knaske antipsykotika å få verre bivirkninger enn knitring i hodet å kronisk skjelving i ansiktet å høyrearmen,forlenget qt-tid http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftninger/Legemidler/Antipsykotika+-+behandlingsanbefaling+ved+forgiftning.4787.cms ,pinnestiv i kroppen,trøtt på en meget tung måte samtidig som man får restless legs som er sinnsykt plagsomt,ja jeg sier sinnsykt:) pga tidligere bruk av trilafon 4mg i 4-5år. Les tardiv dyskinesia http://en.wikipedia.org/wiki/Tardive_dyskinesia samt ødelgte å avflatede følelser for resten av livet over langtids bruk,men på tross av dette så vurderer jeg nå å begynne på seroquel å se om det kan hjelpe for en LITEN periode da jeg ikke har tilgang på weed på lenge nå dessverre,kan jo ikke sitte her hele sommern alene,så om den medisinen kan dra meg igjennom sommern ihvertfall på en litt lysere måte så hadde det vært fint.

Skal også sies at når man får en slik diagnose,så blir man satt helt til seg selv for å takle dette,klart at det er hovedsaklig en selv som kan finne ut av hvordan man kan leve eller minimere symptomer rundt dette,men etterlyser flere tiltak ifra psykiatrien. En skal være heldig om man finner noen som kan hjelpe mer enn en psykiater time pr mnd sånn jeg opplever dette. Fortsatt en tungt tabubelagt diagnose dette,selv innenfor psykiatrien.

Veit ikke helt hva jeg vil få ut av denne tråden, annet enn at jeg setter pris på innlegg eller pm av dere som befinner dere i noenlunde samme båt som vil dele deres historie,dere som er ute etter å kverulere å bare være negative så ber jeg dere å finne en tråd som er mere int for dere hvor dere slipper å bruke deres negative energi,da gjør dere meg en tjeneste å dere selv.

Om moderator mener denne posten av en eller annen grunn ikke hører hjemme,så vær snill å ikke slett den men heller flytt den for meg til et passende sted.

[Teg]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men trodde man fikk det når man var eldre/gammel.

[somnium]

interessant lesestoff.
virker som om du har ting ganske under kontroll iforhold til endel andre med samme diagnose, heldigvis.

usikker på bruken av cannabis for medisinering da det i seg selv er et hallusinogen, men om du sier det funker for deg så skal ikke jeg kritisere noen.

takk for et lite innsyn i din verden.

[Skade-skutt]

interessant lesestoff.
virker som om du har ting ganske under kontroll iforhold til endel andre med samme diagnose, heldigvis.

usikker på bruken av cannabis for medisinering da det i seg selv er et hallusinogen, men om du sier det funker for deg så skal ikke jeg kritisere noen.

takk for et lite innsyn i din verden.
Takk for innspill å positive vibber somnium:)

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men trodde man fikk det når man var eldre/gammel.
Fyller 29 i mai,mener du at diagnosen er mere vanlig for eldre?

[Teg]

Takk for innspill å positive vibber somnium:)


Fyller 29 i mai,mener du at diagnosen er mere vanlig for eldre?

Jeg bare trodde det. No offence! Var interessant å lese.

[DumDiDum]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men trodde man fikk det når man var eldre/gammel.
Det forekommer at folk over 30 utvikler Schizofreni, men de aller fleste får det tidlig i 20-årene. Jeg har en mor som er schizofren, så jeg har rimelig høy statistisk sjanse for å få det selv.

Må få forøvrig si at det var interessant å se hvor mye jeg kjente meg igjen i beskrivelsen av personlighetstrekkene dine. Mistenker nok at deler av livet mitt har jeg vært nærme å vippe over. Uansett, tankene mine går alltid og jeg slutter absolutt aldri å tenke over ting. Løsninga mi for dette har alltid vært å søke utfordringer og gi hjernen min materiale å arbeide. Da slipper jeg at jeg ender opp med å overanalysere trivielle hendelser (forsøker du å finne grunnen til at dama bak deg i køa nettopp fnyste litt ender man fort opp med paranoide årsaksammenhenger).

Utfordringer trenger heller ikke være analytiske. Backpacking igjennom fremmede land gir f.eks. deg masse ting å bearbeide, råe adrenalinopplevelser gjør det.. alt er mye bedre enn ingenting.

[Kjakon2]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg er bare 18 :( går det ann å å sjekka seg noen plasser ?

[UncleAndy]

Du er ikke alene om mye av det du skrev, vi er mange som tenker sånn.

[Skade-skutt]

Jeg bare trodde det. No offence! Var interessant å lese.
Går bra det da,jeg skjønte ikke helt hva du mente bare. No offence taken;)

[Moonsoon]

Jeg kjenner meg også igjen i personlighetstrekkene dine. Jeg har diagnosen schizotyp, men anti-psykotika hadde ingen positiv effekt på meg. Jeg liker cannabis veldig godt, og håper å kunne ha et forhold til det ut livet. Jeg har derfor også fått en interesse for plantene som inneholder mer cbd og mindre thc. Jeg håper du klarer å selvmedisinere med indica, siden bivirkningene av godkjent anti-psykotika kan være veldig kjipe. Jeg tok olanzapin, og det var det som om en stor del av personligheten min ble borte.

[Skade-skutt]

Det forekommer at folk over 30 utvikler Schizofreni, men de aller fleste får det tidlig i 20-årene. Jeg har en mor som er schizofren, så jeg har rimelig høy statistisk sjanse for å få det selv.

Må få forøvrig si at det var interessant å se hvor mye jeg kjente meg igjen i beskrivelsen av personlighetstrekkene dine. Mistenker nok at deler av livet mitt har jeg vært nærme å vippe over. Uansett, tankene mine går alltid og jeg slutter absolutt aldri å tenke over ting. Løsninga mi for dette har alltid vært å søke utfordringer og gi hjernen min materiale å arbeide. Da slipper jeg at jeg ender opp med å overanalysere trivielle hendelser (forsøker du å finne grunnen til at dama bak deg i køa nettopp fnyste litt ender man fort opp med paranoide årsaksammenhenger).

Utfordringer trenger heller ikke være analytiske. Backpacking igjennom fremmede land gir f.eks. deg masse ting å bearbeide, råe adrenalinopplevelser gjør det.. alt er mye bedre enn ingenting.
Ja psykiatern mente jeg har hatt det siden 2003,altså jeg var 21 år da det begynte å dra seg til,men har bare sett på det som en komplex form for depresjon selv da jeg ikke har fått "hjelp" føre nå. Ja det er stort sett overanalysering av alt til tider som gjør at jeg vikler meg inn i et psykotisk nett,det å angst er en utløsende trigger samt stress. Har nå fått ung varig ufør å får etterbetalt ifra 2003 visstnok så jeg har noen muligheter til å fortsette hobbyer,skal ta meg en god ferie å da veit jeg:) Er glad for å slippe å tenke på jobb å økonomi akkurat nå,men på en annen side så tenker jeg også "hva nå?" Er på utkikk etter en enebolig med garasje så jeg kan fortsette på et bilprosjekt å litt annet,så vet at bosituasjonen vil lette noe på ting etterhvert,er nødt til å ha en garasje hvor jeg kan loke å mekke litt:)

Jeg kjenner meg også igjen i personlighetstrekkene dine. Jeg har diagnosen schizotyp, men anti-psykotika hadde ingen positiv effekt på meg. Jeg liker cannabis veldig godt, og håper å kunne ha et forhold til det ut livet. Jeg har derfor også fått en interesse for plantene som inneholder mer cbd og mindre thc. Jeg håper du klarer å selvmedisinere med indica, siden bivirkningene av godkjent anti-psykotika kan være veldig kjipe. Jeg tok olanzapin, og det var det som om en stor del av personligheten min ble borte.
Godt å få bekrefta det jeg å føler ang cannabis å antipsyk meds,trilafon har definitivt forandret meg på en måte som jeg ikke helt klarer å sette fingern på annet enn at det er noe som mangler nå,men som jeg hadde føre trilafon. Tenker det samme selv,håper også å kunne ha muligheten til å få et livslangt forhold til cannabis å være ifred ifra onkel blå,ja cbd er fremtiden på mange måter mener jeg utifra hva jeg selv har undersøkt,bla annet dette: http://www.schizophrenia.com/sznews/archives/005024.html http://www.lmreview.com/articles/view/new-developments-in-cannabinoid-based-medicine-an-interview-with-dr-raphael-mechoulam/ Strains med høye thc innhold er ikke min venn,da holder det isåfall med små trekk av gangen bare,men gir meg ikke den roen som en ren indica med noenlunde likt innhold av cdb/thc gjør,men av erfaring så er det lettere for meg å flippe ut på sativa om jeg røyker for mye av det,enn av rene beroligende indica,altså sativa gjør meg gjerne lett manisk om jeg ryker for mye av det som igjen drar med seg andre triggere,kun små trekk av sativa en sjelden gang for min del.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg er bare 18 :( går det ann å å sjekka seg noen plasser ?
Fastlegen er første skritt til hjelp,så henvisning til psykiater men er vel mere en hjelp til å kunne bli kjent med sykdommen å få litt drahjelp,resten må en gjøre selv. For min del har jeg slutta å gå til psykiater nå da det ikke gir meg så mye mer,hadde sikkert hjelpa om jeg hadde fått en annen psykiater med noen år på baken å ikke ei snelle som sitter å tvinner de fine hårlokkene sine å gjesper å ser på klokka.
Men dra til fsatlegen å prat med han/hun først du.

Du er ikke alene om mye av det du skrev, vi er mange som tenker sånn.
Tviler ikke på det,hjelper å få det ut å dele erfaringer på nettet, når man prøver å fortelle folk som kaller seg venner men blir bare møtt med at dem skal herske over deg å prøve å trykke deg ned på et nivå hvor dem VET hvor dem har deg for så å fremstå som best selv. Derfor jeg sitter her alene nå fordi det er prøvd å erfart hvordan det går. Feil venner i utgangspunktet,ja absolutt!

[Pokkem00]

Jeg er også schizofren, har egentlig bare godtatt det og utforsket min nye verden. Jeg tror egentlig ikke det er sykdom, men en annen dimmensjon, noen utvalgte mennesker i verden kan oppleve. Jeg røyker også cannabis hele tiden, det hjelper samme f hva psykologene sier. De vil bare gi deg møkka piller.

[felix_poker]

Jeg er også schizofren, har egentlig bare godtatt det og utforsket min nye verden. Jeg tror egentlig ikke det er sykdom, men en annen dimmensjon, noen utvalgte mennesker i verden kan oppleve.

Klassisk vrangforestilling.

Jeg røyker også cannabis hele tiden, det hjelper samme f hva psykologene sier. De vil bare gi deg møkka piller.
Klassiske paranoide trekk, du tror behandlere og terapauter egentlig ikke vil hjelpe deg, og at medisinen er virkningsløs eller til og med farlig for deg.

Cannabis har vist seg å kunne trigge mentale lidelser (spesielt schizofreni) hos personer med annlegg for dette. Det virker ikke som cannabisen du bruker hjelper deg, da du utviser klassiske symptomer på dårlig kontrollert/medisinert schizofreni.

Finn en lege du føler du kan stole på, test ut medisinen han/hun foreskriver og finn eg god psykolog/psykiater for ikke-medisinell terapi. Dropp cannabisen og kryss fingrene, så kan vi håper du får lidelsen din under kontroll og kan leve et tilnærmet normalt liv. Først da kan vi diskutere, på et teoretisk plan, om schizofreni er en lidelse eller en "gave". Det nytter ikke når du er midt oppi en periode med kraftige symptomer.

[DingoXo]

Jeg bare trodde det. No offence! Var interessant å lese.
kjenner 2 stk selv og de har utviklet det tidlig i ungdoms aldreren 16-17 årene,

[harald25]

Jeg tror kanskje denne boka kunne hjulpet deg med å få kontroll over stemmen i hodet:
Taming your gremlin (http://www.amazon.co.uk/Taming-Your-Gremlin-Enjoying-Perennial/dp/0060961023/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1305182884&sr=8-2)
Har lest den selv, og jeg tror det er flere enn bare dem med diagnosen schitzofren som kunne ha nytte av innholdet!

Håper du opplever bedre tider fremover!
Don't worry, be happy! (http://www.youtube.com/watch?v=d-diB65scQU) =)

[Yoshii]

Jaja, veldig enkelt, når dem først finner ut at du kanskje har noe sykdom eller noe sånt, så er man doomed, da er det klassiske paranoide trekk osv hvis du så mye som åpner munnen din, enkelt for dem å kunne si det mot deg, for du er jo tross alt gal, alt du sier betyr jo ingenting.

Når man trøster seg selv, så skal det jo komme noen å minne deg på at du er jo gal, å at det er klassiske paranoide trekk, det var jo sikkert veldig mye til hjelp, eller var det det?

Just saying.

[sqrt]

Når man trøster seg selv, så skal det jo komme noen å minne deg på at du er jo gal, å at det er klassiske paranoide trekk, det var jo sikkert veldig mye til hjelp, eller var det det?

Just saying.

Å støtte en persons mulige vrangforestillinger hjelper i alle fall ingen; da er det bedre å enten gi fornuftige råd eller holde kjeft.

Jeg vet ikke altfor mye om hvilke behandlingsmetoder som finnes, men jeg vil likevel anbefale noen med en sykdom å oppsøke lege - da fornektelse er så mye til hjelp, eller er det det? Med behandling er sjansene uansett større for en høyere livskvalitet enn uten.

[felix_poker]

Jaja, veldig enkelt, når dem først finner ut at du kanskje har noe sykdom eller noe sånt, så er man doomed, da er det klassiske paranoide trekk osv hvis du så mye som åpner munnen din, enkelt for dem å kunne si det mot deg, for du er jo tross alt gal, alt du sier betyr jo ingenting.
Å tro at alle leger er ute etter å lure og/eller skade deg er klassiske paranoide trekk, uansett om man har fått en diagnose eller ikke.

Når man trøster seg selv, så skal det jo komme noen å minne deg på at du er jo gal, å at det er klassiske paranoide trekk, det var jo sikkert veldig mye til hjelp, eller var det det?
Min intensjon var ikke primært å "hjelpe" vedkommende jeg siterte, selv om det selvfølgelig hadde vært fantastisk om han/hun, i et øyeblikks klarhet, kunne komme til fornuft å stole på legen sin og slutte med selvmedisineringen. Intesjonen min var ganske enkelt å motsi vedkommende, slik at ikke posten fikk stå som en evig sannhet for andre som sliter med den samme paranoide tankegangen, slik at de får sine egne vrangforestillinger bekreftet og begynner på det samme selvdestruktive løpet med selvmedisinering og mistro til leger og terapuater.

[Yoshii]

Mente egentlig ikke at alle leger er ute etter å skade en osv.

Å ja, glemte jo at "dem" er syk, sa da måtte du forte deg å rette det opp :)

[Pokemm22]

Å tro at alle leger er ute etter å lure og/eller skade deg er klassiske paranoide trekk, uansett om man har fått en diagnose eller ikke.

Min intensjon var ikke primært å "hjelpe" vedkommende jeg siterte, selv om det selvfølgelig hadde vært fantastisk om han/hun, i et øyeblikks klarhet, kunne komme til fornuft å stole på legen sin og slutte med selvmedisineringen. Intesjonen min var ganske enkelt å motsi vedkommende, slik at ikke posten fikk stå som en evig sannhet for andre som sliter med den samme paranoide tankegangen, slik at de får sine egne vrangforestillinger bekreftet og begynner på det samme selvdestruktive løpet med selvmedisinering og mistro til leger og terapuater.

Det var ikke det jeg mente felix. Jeg mente at leger ikke alltid vet hva som er best for pasienten. Cannabis er fks tabu blant leger, spesielt ved psykiske lidelser. For meg gir det meg avslapping og bedre virkning enn seroquel, et middel som har forferdelige virkning.

Klassisk vrangforestilling.

Klassiske paranoide trekk, du tror behandlere og terapauter egentlig ikke vil hjelpe deg, og at medisinen er virkningsløs eller til og med farlig for deg.

Cannabis har vist seg å kunne trigge mentale lidelser (spesielt schizofreni) hos personer med annlegg for dette. Det virker ikke som cannabisen du bruker hjelper deg, da du utviser klassiske symptomer på dårlig kontrollert/medisinert schizofreni.

Finn en lege du føler du kan stole på, test ut medisinen han/hun foreskriver og finn eg god psykolog/psykiater for ikke-medisinell terapi. Dropp cannabisen og kryss fingrene, så kan vi håper du får lidelsen din under kontroll og kan leve et tilnærmet normalt liv. Først da kan vi diskutere, på et teoretisk plan, om schizofreni er en lidelse eller en "gave". Det nytter ikke når du er midt oppi en periode med kraftige symptomer.

Klassisk vrangerforestilling hehe. Jeg vet at det egentlig ikke er ekte mye av det jeg opplever, det er bare enklere og godta og leve seg inn, enn å stritte i mot.

[felix_poker]

Det var ikke det jeg mente felix. Jeg mente at leger ikke alltid vet hva som er best for pasienten. Cannabis er fks tabu blant leger, spesielt ved psykiske lidelser. For meg gir det meg avslapping og bedre virkning enn seroquel, et middel som har forferdelige virkning.
Jeg utelukker ikke at cannabis kan ha en gunstig effekt for enkelte pasienter, men å råde folk til å selvmedisinere (noe jeg tolket det som du gjorde i den første posten din) synes jeg er dumt, da det beviselig kan trigge symptomer hos schizofrene.

Klassisk vrangerforestilling hehe. Jeg vet at det egentlig ikke er ekte mye av det jeg opplever, det er bare enklere og godta og leve seg inn, enn å stritte i mot.
Slik jeg ser det er alle opplevelser ekte. Det du opplever som ekte, er ekte for deg. Om det er gunstig er et annet spørsmål...

[Drachir]

Å tro at alle leger er ute etter å lure og/eller skade deg er klassiske paranoide trekk, uansett om man har fått en diagnose eller ikke.


Vel, dersom du har vært i kontakt med psykiatrien first hand så vet du nok at legene kanskje ikke er ute etter å lure deg eller skade deg, men du er klar over at de fleste psykiatere har en lei tendens til å overanalysere handlingene til pasienter, slik at nesten alt blir et tegn på sykdom. Jeg har sett dette gjort mot en venn av meg.

Derfor kan vel du roe litt ned med tanke på å dele ut merkelapper på folk her slik som "paranoid".

Det er dessverre slik at store deler av psykiatrien har opplevd en enorm flukt av flinke fagfolk, og dem som sitter igjen, som orker å jobbe der, er som regel dem som ikke har noe der å gjøre.

Til eks. Fikk fortalt en historie av en bekjent om når han var med en psykiater på selvmordsrisikovurdering. Denne legen var av utenlandsk opprinnelse, men jobbet altså nå i psykiatrien i Norge.

De ankommer sykehuset, og legen begynenr samtalen slik:

Legen: "Do drepe deg?!"
Pasienten: "Æhh..... nei?"
Legen: "Do drepe deg nå?"
Pasienten: "Nei, jeg har ikke tenkt til å drepe meg"
Legen: "Do helt sikker do ikke drepe deg nå?"
Pasienten: "Ja?!"
Legen: "Do drepe deg!?"
Pasienten: "............?...........ja???"

Legen smiler, og snur seg til den som fulgte med:
Legen: "Do se, jeg kommunisere med pasient, han knytte seg til meg, og han fortelle meg han drepe seg!"

[Psytrip]

Det var ikke det jeg mente felix. Jeg mente at leger ikke alltid vet hva som er best for pasienten. Cannabis er fks tabu blant leger, spesielt ved psykiske lidelser. For meg gir det meg avslapping og bedre virkning enn seroquel, et middel som har forferdelige virkning. .

Dette kan jeg bekrefte. Jeg føler meg hundre ganger bedre og holder symptomene mine mer på avstand om jeg røyker cannabis 1-2 ganger i uken. Men dog dette gjelder selvfølgelig ikke for alle, noen vil derimot mest sannsynlig ha motsatt effekt.

[Yoshii]

Urbanisering og press, det er skummelt, det er vel så å si det som er problemet i alle de mindre "sykdommene" som feks adhd osv, bullshit sier jeg, spesielt mener jeg adhd som jeg liksom hadde, er bullshit!

[felix_poker]

de fleste psykiatere har en lei tendens til å overanalysere handlingene til pasienter, slik at nesten alt blir et tegn på sykdom.

Det er dessverre slik at store deler av psykiatrien har opplevd en enorm flukt av flinke fagfolk, og dem som sitter igjen, som orker å jobbe der, er som regel dem som ikke har noe der å gjøre.
Dette er grove generalsieringer som jeg ikke ser for meg at du har noe grunnlag for, utover eventuelle personlige og andrehånds erfaringer.

Derfor kan vel du roe litt ned med tanke på å dele ut merkelapper på folk her slik som "paranoid".
Er du uenig i at en person som tror alle leger og terapaute er ute etter å skade og lure ham, viser tydelige paranoide trekk?

Til eks. Fikk fortalt en historie av en bekjent om når han var med en psykiater på selvmordsrisikovurdering. Denne legen var av utenlandsk opprinnelse, men jobbet altså nå i psykiatrien i Norge.

De ankommer sykehuset, og legen begynenr samtalen slik:

Legen: "Do drepe deg?!"
Pasienten: "Æhh..... nei?"
Legen: "Do drepe deg nå?"
Pasienten: "Nei, jeg har ikke tenkt til å drepe meg"
Legen: "Do helt sikker do ikke drepe deg nå?"
Pasienten: "Ja?!"
Legen: "Do drepe deg!?"
Pasienten: "............?...........ja???"

Legen smiler, og snur seg til den som fulgte med:
Legen: "Do se, jeg kommunisere med pasient, han knytte seg til meg, og han fortelle meg han drepe seg!"
Personlige ankedoter av ymse art er vel neppe noe man kan knytte spesielt stor grad av lit til? Det forundrer meg at du, som vanligvis er nøye med grunnlaget for dine påstander, lekser opp på denne måten. Kanskje du er blitt schizofren? ;)

[Drachir]

Dette er grove generalsieringer som jeg ikke ser for meg at du har noe grunnlag for, utover eventuelle personlige og andrehånds erfaringer.
Jeg kjenner flere som har jobbet ved forskjellige psykiatriske institusjoner. Om du lurer på om jeg har en studie som viser det her, så nei, det har jeg ikke. Jeg er helt enig med deg i at en alltid bør forsøke å være etteretterlig, men i det tilfellet her tror jeg vi skal se langt etter noen forskning på akkurat dette feltet. Hvordan ville legestanden tatt imot en lege som forsket på hvorvidt de evner å gjøre jobben sin, særlig når det allerede foreligger ekstremt lite evidens på feltet.


Er du uenig i at en person som tror alle leger og terapaute er ute etter å skade og lure ham, viser tydelige paranoide trekk?
Han du siterte skrev at mange leger når du først har fått en diagnose begynner å se alt du sier eller gjør i lys av den diagnosen. Dette blir en sykdomstenkning som er usunn.

Selvsagt er jeg ikke uenig i at en som mener at alle legene prøver å skade eller lure ham viser tegn til paranoid schizofreni.


Personlige ankedoter av ymse art er vel neppe noe man kan knytte spesielt stor grad av lit til? Det forundrer meg at du, som vanligvis er nøye med grunnlaget for dine påstander, lekser opp på denne måten. Kanskje du er blitt schizofren? ;)
Jeg er helt enig i at en ikke kan knytte noenting til anekdoter, men den litte historien jeg kom med var bare for å illustrere hvor ille det faktisk kan bli. Denne personen var altså ansatt ved en institusjon som skal ta vare på de svakeste av oss. Dermed synes jeg det er skremmende at slike folk får lov til å arbeide der uten å bli hurtig luket ut.

Ja, jeg synes selv det er dumt å begrunne mine utsagn med personlige erfaringer og annenhåndsberetninger, men på akkurat dette eksisterer det lite god forskning. Jeg hadde heller ikke kommet med påstandene mine dersom jeg ikke hadde beretninger fra flere forskjellige personer som har jobbet ved forskjellige institusjoner. Faktisk noen av de største i Norge.

Det eneste jeg kan komme på er et eksperiment utført av noen amerikanske psykologistudenter. De spilte schizofrene for å få seg selv lagt inn på en psykiatrisk institusjon. Det øyeblikket de var innlagt la de vekk skuespillet, og begynt å oppføre seg normalt. Det hele endte med at de var redde for aldri å komme ut, da alt de sa og gjorde ble tolket i lys av deres diagnose. Selv å vise frustrasjon over noe ble tolket som agressitivitet.

og nei, jeg tror ikke jeg er schizofren nei, aldri vært innom psykiatrien, men hvem vet:D

[felix_poker]

Han du siterte skrev at mange leger når du først har fått en diagnose begynner å se alt du sier eller gjør i lys av den diagnosen. Dette blir en sykdomstenkning som er usunn.

Selvsagt er jeg ikke uenig i at en som mener at alle legene prøver å skade eller lure ham viser tegn til paranoid schizofreni.

Han skrev også at legen ville gi medisiner som ikke fungerte. Sammenlagt mener jeg at dette viser tydelige tegn på paranoid tankegang. Jeg er ikke psykiater, men har hatt undervisning i både psykologi og psykiatri, samt hjulpet min samboer som er sykepleier å skrive oppgave om ikke-medisinell behandling av schizofreni, så jeg føler ikke at jeg tar denne "merkelappen" ut av løse luften.

Det eneste jeg kan komme på er et eksperiment utført av noen amerikanske psykologistudenter. De spilte schizofrene for å få seg selv lagt inn på en psykiatrisk institusjon. Det øyeblikket de var innlagt la de vekk skuespillet, og begynt å oppføre seg normalt. Det hele endte med at de var redde for aldri å komme ut, da alt de sa og gjorde ble tolket i lys av deres diagnose. Selv å vise frustrasjon over noe ble tolket som agressitivitet.
Jeg har også hørt om denne studien. I tillegg kjenner jeg også flere som har jobbet i psykiatrien, og jeg er fullt klar over at det blir begått overgrep og at pasienter blir urettferdig og feilaktig behandlet. Det er imidlertid mitt inntrykk at dette forekommer mest på institusjoner, der de aller vanskeligste pasientene er innlagt. At en pasient som får antipsykotika (eller andre legemidler som brukes mot schizofreni) utskrevet av fastlegen sin og går til en psykolog et par ganger i måneden skal bli utsatt for dette stiller jeg meg tvilende til.

og nei, jeg tror ikke jeg er schizofren nei, aldri vært innom psykiatrien, men hvem vet:D
Hehe :)

[Drachir]

Han skrev også at legen ville gi medisiner som ikke fungerte. Sammenlagt mener jeg at dette viser tydelige tegn på paranoid tankegang.

Du siterte Yoshii, han skrev ikke at legen ga medisiner som ikke fungerte, og da regnet jeg med at det var ham du siktet til, men dersom det ikke var det: I stand corrected.

Leger gir forøvrig drøssevis med medisiner som ikke "fungerer" som en følge av sterke bivirkninger eller gal medisin.


Jeg er ikke psykiater, men har hatt undervisning i både psykologi og psykiatri
Fortell meg vær så snill at det ikke er undervisningen i psykiatri du får i MED6 eller noe.


, samt hjulpet min samboer som er sykepleier å skrive oppgave om ikke-medisinell behandling av schizofreni, så jeg føler ikke at jeg tar denne "merkelappen" ut av løse luften.

Igjen, det virket som om du siktet til Yoshii, se over.



Jeg har også hørt om denne studien. I tillegg kjenner jeg også flere som har jobbet i psykiatrien, og jeg er fullt klar over at det blir begått overgrep og at pasienter blir urettferdig og feilaktig behandlet. Det er imidlertid mitt inntrykk at dette forekommer mest på institusjoner, der de aller vanskeligste pasientene er innlagt. At en pasient som får antipsykotika (eller andre legemidler som brukes mot schizofreni) utskrevet av fastlegen sin og går til en psykolog et par ganger i måneden skal bli utsatt for dette stiller jeg meg tvilende til.

Jeg har ikke påstått at dette skjer med dem som går til psykologen en gang i måneden etc. Enig der. Selv om psykodynamisk terapi kan være noe skvalder det og.

[Syrehue]

Hei, tenkte å skrive noe om mine erfaringer med Seroquel.

Jeg har ikke diagnosen schizofreni, men psykotisk depresjon. Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene i sykdomsbildet til trådstarter, men mine symptomer er nok noe mildere.
Jeg tar 100mg Seroquel hver kveld, noe som er en veldig liten dose iforhold til en med diagnosen schizofreni. I tillegg tar jeg 20mg Cipramil antidepressiva hver morgen. Jeg har vært under medisinering i litt over en måned. I tillegg til medisinene går jeg til psykoterapi hos psykiatrisk sykepleier to ganger i uken, og har vært innlagt på psykiatrisk akuttmottak i tre uker, i to omganger. Jeg skal starte med ett halvt års program med gruppeterapi i forskjellig form 4 dager i uken i august. Jeg får også hjelp til å rydde opp i økonomien. Jeg røyker cannabis ett par ganger i måneden, og har gjort det fra før jeg begynte med behandling.

Først vil jeg si at jeg har hatt ett utelukkende positivt møte med psykiatrien. Slik jeg opplever det er det utrolig mange dyktige mennesker som faktisk har et ønske om å være til hjelp for andre. Jeg har fått akkurat den hjelpen jeg trenger og føler nå endelig, for første gang på flere år, at livet mitt går i riktig retning. Jeg følte meg også trygg på dette da jeg søkte hjelp. Jeg har alltid betalt min skatt med glede nettopp pga at jeg stoler på at jeg får hjelp når jeg trenger det. Å jobbe i psykiatrien er ingen spøk. De må håndtere alt fra selvmordskandidater til livsfarlige psykopater som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Og de skal gjøre sitt ytterste for å hjelpe personer som er overbevist om at de er "sadistiske svin som bare vil dra de enda lenger ned", altså personer som absolutt ikke er mottagelige for hjelp. Man må ha en enorm dose med tålmodighet, og ett ønske om å faktisk hjelpe medmennesker for å holde ut i en slik jobb. Mener jeg...

Det var litt om bakgrunnen min og min situasjon. Etter at jeg begynte med Seroquel har jeg fått mye bedre livskvalitet. Jeg oppfatter ikke lenger omgivelsene som fiendtlige, eller utrygge. Jeg tar meg ikke nær av bagateller lenger, og grubler ikke like mye på alt jeg opplever. Jeg føler jeg har mye bedre kontroll på min egen virkelighetsoppfattelse og bearbeider inntrykk mere rasjonelt. Jeg føler også at jeg har mer kontakt med følelsene mine. Jeg har blitt mer utadvendt og sosial. Jeg sover bedre om nettene, og våkner av meg selv tidlig om morgenen og føler meg utvilt. Dette har jeg aldri opplevd noen sinne tidligere. Idag klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg klarte å leve i den bobla jeg var fanget i. Verden ligger nå åpen for meg, og jeg ser mer realistisk på min egen fremtid, mine ambisjoner og planer.

Måten jeg føler meg på idag er selvsagt ett resultat av behandlingsopplegget rundt meg som helhet. Dessuten kan legemidler, akkurat som rusmidler, ha forskjellig effekt på forskjellige personer. Håper likevel noen kan ha nytte av å høre om mine erfaringer.

Nå kommer det sikker noen her som mener at jeg enten jobber i psykiatrien, eller er kjøpt og betalt. Dette er selvfølgelig bare tull, og personer som tror det kunne sikkert hatt utbytte av litt Seroquel selv;) Du får mer utbytte av behandling dersom du er innstilt på å få hjelp.

[KreaDep]

Kan anbefale dere å se denne dokumentaren om en som er schizofren:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/731408/

Her får man også ett innblikk i bruken av tvang i psykiatrien. Må si jeg ble forbanna over enkelte ting i den dokumentaren. Når han var innlagt og viste litt normal menneskelig aggresjon over ett eller annet så kunne det komme flere menn stormende inn å legge han i belter. Han kunne være fastspent i mange timer... Man blir ikke akuratt mindre sint med sånn behandling, tvert imot:mad:

[Drachir]

[QUOTE=KreaDep;2096427
Når han var innlagt og viste litt normal menneskelig aggresjon over ett eller annet så kunne det komme flere menn stormende inn å legge han i belter. Han kunne være fastspent i mange timer... Man blir ikke akuratt mindre sint med sånn behandling, tvert imot:mad:[/QUOTE]
Det du sier her er veldig viktig, og det virker som mange som jobber i psykiatrien ikke har forstått dette!

[felix_poker]

Det du sier her er veldig viktig, og det virker som mange som jobber i psykiatrien ikke har forstått dette!
Jeg vil tro at mange, spesielt de som har jobbet i psykiatrien i en årrekke, gjerne med de tyngste pasientene, har blitt i overkant triggerhappy når det kommer til belter og annen maktbruk etter å ha sett og opplevd utallige episoder der pasienter blir vodlige. Dette kan skje uten forvarsel og kan i blant ha fatale følger. F. eks. er det en kjennsgjerning at pasienter som har tilbrakt lang tid på institusjon i blandt kan utføre voldlige handlinger mot ansatte i en periode der de har blitt bedre og vurderes flyttet til en annen avdeling etc. Dere har sikkert også hørt skrekkhistorier om ansatte som har blitt overfalt og alarmer som ikke har fungert. Dette kan forklare, om ikke forsvare, den overdrevne maktbruken som kan forekomme i psykiatrien.

[Syrehue]

Man skal huske på at de som jobber på et psykiatrisk sykehus ikke er verken fengselsbetjenter eller vektere/ordensvakter og har ikke noen spesiell kursing i å takle fysisk utagerende personer. Sykepleierne der er ofte jenter på bare noen og tjue år, og pasientene kan være både store, sterke og hensynsløse. Sikkerheten til de som jobber der, og ikke minst andre pasienter, er selvfølgelig det aller viktigste. Enhver person (også de med sinnslidelser) bør være oppegående nok til å forstå at det å slå seg vrang på et psykiatrisk sykehus vil bli sanskjonert med sterkere midler enn det som ville vært normalt andre steder.

At noen føler seg urettferdig behandlet, rettmessig eller ikke, vil alltid forekomme.

[Cuddrow]

Kan noen av dere som har fått diagnosen gi litt innsikt i hvordan dere selv takler symptomene? Er det noen spesifikke metoder dere har lært, eller utarbeidet selv? Har dere forsøkt alternative metoder, som å reise til et annet land og møte et helt annet miljø, eller f.eks tilbringe lengre perioder i/ved naturen. Har dere forsøkt psykologiske modeller fra østen, som f.eks yoga og meditasjon?

[Drachir]

En gammel lege som jobbet på psykiatrisk institusjon havnet en gang i en situasjon han sent ville glemme. Han satt på kontoret med en pasient og leverte noen nyheter som ikke ble godt mottatt i andre enden.

De eldre legene er ofte vant til å bruke slips i arbeidet, og som en respektabel og antrukket mann var denne legen intet unntak. Pasienten lente seg dermed enkelt og greit over skrivebordet, tok godt tak i slipset og strammet til. Dette var før en hadde ting som sikkerhetsalarmer.

Tilfeldigvis skulle en sykepleier spørre legen om noe, og tuslet inn på hans kontor. Hun blir møtt av en pasient som ligger lent over skrivebordet og en lege som begynner å bli ganske blå. Flere menn styrtet til når hun ropte etter hjelp, og fikk kommet legen til unnsetning slik at han kom fra hendelsen med livet.

Nå kunne denne legen ha taklet denne hendelsen ved å helgardere seg til senere anledninger. Lagt pasienter lettere i belter, brukt mer tvang etc.

Hvordan løste han det? Han klippet over alle sine slips i nakken, og sydde dem sammen igjen med to tråder. På den måten ville de ryke dersom noen rykket til i dem. Han kunne dermed fortsatt møte pasienter og være presentabel på samme tid.

Hva har vi å lære av denne historien?
Noen mennesker befinner seg i faser av livet hvor deres virkelighetsoppfatning ikke er slik som hos andre, og de kan se trusselbilder ingen andre ser, eller føle sinne de ikke kan kontrollere som andre ikke kan forstå. Like fullt er dette mennesker, og er det en ting vi alle vet er det at mennesker som blir behandlet på en umenneskelig måte vil reagere med å fjerne seg mer og mer fra andre mennesker.

Denne legen valgte å møte pasienter på en respektabel og likefrem måte, men tok sine forholdsregler. Dette innebar ikke overdreven maktbruk, men tvert om forhåndsregler som vil sørge for at ting går bra når det verst tenkelige skjer.

Når man har et sikkerhetsnett, slik alle burde ha i yrker som innebærer potensiellt farlige situasjoner, kan en behandle pasienter med respekt og forståelse, selv om en sørger for egen sikkerhet. Det er klart at dersom en la alle pasienter, med en om enn liten sjanse for utagering, i belter, ville antall skader blant personale sunket ned mot null. Dette er en løsning som vil gjøre dagen lettere for ansatte, men fremtiden mørk for alle pasienter. Et menneske som behandles som et dyr blir et dyr.

Løsningen ligger nok heller i bedre trening av personale, gode sikkerhetsrutiner og en stans i ansettelsen av 19 år gamle idioter som ikke klarer å forholde seg til annet enn Lise på Paradise hotel.

Fokus på slike institusjoner burde også skiftes mot pasienten, og hvordan en kan hjelpe pasienten med å trives, under omstendigheter som sikrer personalets trygghet. Alt for mange av legene og ikke minst vikarene, jeg har møtt når jeg har vært innom slike institusjoner har vært autoritære rasshøl med et skremmende maktbehov og sykelig tendens til å tre analyser ned over den minste handling, slik som irritasjon over at det ikke er mer kaffe igjen, fordi den 19 år gamle bimboen ikke har giddet å gå på butikken slik hun skulle gjøre, fordi hun heller vil sitte å skravle med de andre når hun er på vakt.

Tilpass behandling og ikke minst samværsformer til den enkelte pasient!

If a doctor is doctoring a doctor,
Does the doctor doing the doctoring
Doctor the doctor being doctored
The way the doctor being doctored
Wants to be doctored,
Or does the doctor doctoring the doctor
Doctor the doctor being doctored
The way the doctoring doctor usually doctors?

[Syrehue]

Du kan jo ta deg jobb som miljøarbeider på en psykiatrisk avdeling og se hvordan det egentlig fungerer..

At du kaller unge, sykepleierutdannede kvinner for bimboer og idioter er interessant. Disse har minimum 3 år på høyskole/universitet og vet nok mer om hvordan de skal behandle folk enn de fleste andre. Og ikke minst, de fleste gjør en fantastisk god og viktig jobb.

Jeg opplevde å være vitne til flere utagerende situasjoner når jeg var innlagt. Episoder som helt klart er å anse som truende for personalet. Jeg så aldri bruk av belter eller andre tvangsmidler. Samtlige episoder ble raskt roet ned av de ansatte, pasienten ble geleidet inn på rommet for en utfyllende samtale og fikk etter det komme ut i stuen igjen, med mindre det var en fra skjermet avdeling.

Hadde det vært så enkelt som å modifisere slipset for å eliminere faren så hadde jo verden vært latterlig enkel. Hva tror du ville skjedd når pasienten skjønte at det ikke nyttet å choke han med slipset? Mest sannsynlig gått rett over til andre metoder, slag, spark, springskalle osv. Legen hadde uansett vært ille ute, om ikke sykepleieren hadde kommet og tilkalt hjelp.

Jeg mener naturligvis at alle, uansett lidelse, skal behandles rettferdig og humant. Men av og til er det nødvendig og beskytte omgivelsene for enkelte folk. Det er en av grunnene til at volds- og voldtektsmenn hører hjemme i fengsel, selv om de ikke blir bedre personer av å være der.

[Drachir]

Du kan jo ta deg jobb som miljøarbeider på en psykiatrisk avdeling og se hvordan det egentlig fungerer..
Helt ærlig, nei takk, jeg har sett nok og fått førstehåndsberetninger fra folk nok til å vite at jeg selv overhodet ikke ennå ville vært klar for noe sånt.


At du kaller unge, sykepleierutdannede kvinner for bimboer og idioter er interessant. Disse har minimum 3 år på høyskole/universitet og vet nok mer om hvordan de skal behandle folk enn de fleste andre. Og ikke minst, de fleste gjør en fantastisk god og viktig jobb.
Jeg har da overhodet ikke sagt noe nedsettende om nyutdannede sykepleiere. Jeg snakket om 19åringer som får jobb der lenge før de kan takle noe slikt. Jeg snakker om folk som tydeligvis har problemer med å snakke til andre mennesker, som ikke evner kommunikasjon, og som bare sitter og knasker kjeks og drikker te på statens regning.

Sykepleiere er som regel varme og empatiske mennesker, selv om det selvsagt finnes en del unntak. Jeg har selv en del venner som utdanner seg til sykepleier, så jeg vet hva det går ut på. De har forøvrig 3 år på høyskole.

Det jeg kritiserte var en holdning til sykdomsbilder hos pasienter, og måter å forholde seg til normale menneskelige følelser, som dessverre viser seg å være utbredt ved flere større psykiatriske institusjoner.


Jeg opplevde å være vitne til flere utagerende situasjoner når jeg var innlagt. Episoder som helt klart er å anse som truende for personalet. Jeg så aldri bruk av belter eller andre tvangsmidler. Samtlige episoder ble raskt roet ned av de ansatte, pasienten ble geleidet inn på rommet for en utfyllende samtale og fikk etter det komme ut i stuen igjen, med mindre det var en fra skjermet avdeling.
Godt å høre at du var et sted hvor de tydeligvis kunne se menneskelig frustrasjon som noe normalt, og ikke nødvendigvis som et sykdomstegn.


Hadde det vært så enkelt som å modifisere slipset for å eliminere faren så hadde jo verden vært latterlig enkel. Hva tror du ville skjedd når pasienten skjønte at det ikke nyttet å choke han med slipset? Mest sannsynlig gått rett over til andre metoder, slag, spark, springskalle osv. Legen hadde uansett vært ille ute, om ikke sykepleieren hadde kommet og tilkalt hjelp.
Når du så historien jeg fortalte i kontekst med resten av det jeg skrev, tror du jeg mente det var så enkelt?


Jeg mener naturligvis at alle, uansett lidelse, skal behandles rettferdig og humant. Men av og til er det nødvendig og beskytte omgivelsene for enkelte folk. Det er en av grunnene til at volds- og voldtektsmenn hører hjemme i fengsel, selv om de ikke blir bedre personer av å være der.
Ja, noen ganger må omgivelsene skjermes for individer, og vice versa, men det bør aldri glemmes at den som blir skjermet også er et individ og menneske.

[Awareness]

Er selv innlakt på psykriatisk avdeling, er her på tvang og hvil helst ikke være her! men det positive er jo at jeg får en diagnose, mest sannsynlig så blir det schizofren!
schizofreni for meg innebærer å høre stemmer og se ting og noen ganger tenke litt litt rart og se sammenheng og merklige tilfeldigheter!

Måten jeg har taklet det på har vært og leve meg inn i denne verdenen som nå på en måte er åpnet seg for meg noe som har vist seg og være både positivt og negativt.
Begynner å lære meg og leve med stemmer og syner og er såpass vant med det nå at jeg tror jeg kan takle arbeidslivet, heldigvis!

Gleder meg til jeg er ute av sykehuset og kan leve livet mitt, syns det er sykt at dem kan holde noen så lenge på tvang!

[felix_poker]

Er selv innlakt på psykriatisk avdeling, er her på tvang og hvil helst ikke være her! men det positive er jo at jeg får en diagnose, mest sannsynlig så blir det schizofren!
schizofreni for meg innebærer å høre stemmer og se ting og noen ganger tenke litt litt rart og se sammenheng og merklige tilfeldigheter!

Måten jeg har taklet det på har vært og leve meg inn i denne verdenen som nå på en måte er åpnet seg for meg noe som har vist seg og være både positivt og negativt.
Begynner å lære meg og leve med stemmer og syner og er såpass vant med det nå at jeg tror jeg kan takle arbeidslivet, heldigvis!

Gleder meg til jeg er ute av sykehuset og kan leve livet mitt, syns det er sykt at dem kan holde noen så lenge på tvang!
Av ren nyskjerrighet; har tvangsinnlagte psykiatripasienter fri tilgang til internett?

[Adrenalinex]

Intressant lesestoff, håper ting klarner for deg. Virker som cannabis kanskje er veien for deg å gå, har du drøftet dette med psykiateren/legen din? Kanskje dere kunne kommet til enighet å kjørt en prøve periode?

Har selv et familiemedlem som får røyke av legen sin av div grunner..
Lykke til videre! :rolleyes:

[dokost]

Flere tvangsinnlagte pasienter der jeg var innlagt hadde bærbar pc og 3g modem på rommet.

[Syrehue]

Det gjelder også der jeg var.. Var fri tilgang på det trådløse nettet på sykehuset så alle som hadde PC kom seg på nett. Fikk inntrykk at dette også gjaldt de tvangsinnlagte (jeg la meg inn frivillig). Men tror nok legene tar en vurdering av vær enkelt pasient ved innleggelse, ang hvilke personlige ting de får lov til å ha med seg.

[Awareness]

Av ren nyskjerrighet; har tvangsinnlagte psykiatripasienter fri tilgang til internett?

Det stemmer, men noen sider er blokkerte da!

[dokost]

Ble spilt mye poker og lasta ned endel filmer der inne via 3g-modem, fikk greie hastigheter på nettene.

[ranman22]

Flott innlegg! Kjenner flere med samme diagnosen, og dette er jo noe som de fleste som ruser seg kjenner seg igjen i..Uansett diagnose eller ikke, så er mange av symptomene her felles for oss alle.

Jeg synes det er ufattelig bra at du åpner deg opp på den måten, det står det respekt av! I tillegg kan dette være med å hjelpe andre i samme situasjon, som fks ikke våger å prate om det,eller oppsøke hjelp.

Slike lidelser/sykdommer generelt, er enda et tabu i Norge..Selvom det har blitt bedre de siste 10 årene, så er det enda en lang vei å gå. Dette bidrar til at flere kan oppfatte hvor normalt det faktisk er å ha en psykisk lidelse.

Stå på videre!

[Skade-skutt]

Her har det vært aktivitet i det siste gitt:)mange gode innlegg! Kommer tilbake over helgen å slenger meg med videre:) Er noe opptatt i helgen. Kan hive inn kjappt at sist jeg var hos psykiatern sa personen at den måtte skrive schizo som hoved diagnose hvis det sku være en sjanse for uføretrygd,er visst mere bipolar,selv om det er noe likt som schizo.

[KreaDep]

Gode innlegg Skade-skutt, kjente meg godt igjen i mye av det du skriver. Tror faktisk mange kan oppleve lignende ting som du beskriver. Men du har vel opplevd det såpass sterkt at det har blitt ett problem. Av egen erfaring vet jeg hvor slitsomt det er med overanalysering av alt mulig. Man blir liksom tappet for energi til å gjøre ting i hverdagen. Grubling og atter grubling. Skjønner godt at du ikke er i jobb eller lignende nå. Ser du skriver at du kunne tenke deg å bo i ett hus og mekke i garasjen og gjøre det du liker, det mener jeg er en svært god medisin for sjelen. Jeg har merket i perioder hvor jeg er opptatt av ting jeg virkelig liker, at det gjør fantastisk godt for psyken på alle måter. Typiske vonde tanker blir betraktelig dempet av dette, ja jeg vil si det fungerer mye bedre enn medisin (men hvis man skulle ha kraftige psykotiske symptomer blir det selvfølgelig litt annerledes) :)

[Skade-skutt]

Det med jobb har vært veldig vanskelig da angsten har tatt mye overhånd for meg,når angsten kommer så drar den med seg stress å som nevt tidligere andre symptomer som noe forvrengt virkelighets oppfatning,altså paranoid. Så for å unngå angst så må jeg ikke stresse,jeg må gjøre ting i mitt eget tempo.
Har akkurat gått over på uføretrygd nå å det er med blannede følelser,det er veldig godt å ikke ha det jobb-presset over meg når det ikke går uansett nå,men på en annen side så føler jeg meg mere tilsidesatt i samfunnet da jeg ikke bidrar til felleskapet om du skjønner,har hatt ganske store gjeldsproblemer de siste 8 årene som har vært tyngst av alt,det har nok bidratt mest til min psykiske helse,det å ikke være kredittverdig,et lass med regninger i postkassa hver uke,kredittorer som ringer på alle døgnets tider å skal ha,store mnd's trekk på tvangsgrunnlag i lønn,har kommet frem til at dette har vært faktoren for psykdommen min,altså paranoide tanker å virkelighetsflukt,noen av symptome mine er en måte å overleve på kan du si. Men at angten har glidd mere over å innfiltrert personligheten en del uavhengi av økonomiske de to site årene er et faktum,jeg har gått for lenge uten å klare å løse opp i gjeld å dritt sånn at det skal litt mere jobb til å bli "kvitt" angsten å de paranoide trekkene enn å bare bli gjeldsfri på en måte.Problemene har ligget der for lenge. Men ting går for fullt den rette veien nå,har fått en gunstig ordning på gjelden som er borte om ikke altfor lenge,fått stabil inntekt ifrom av trygd å er på vei inn med en søknad om startlån til hus hos Husbanken,nå mangler bare gode venner å ei deilig sexy dame som kan fylle det hullrommet etterhvert:)
Så ser for meg jobb om et par år,i mellomtiden må jeg prøve å bli litt mere sosial men er ikke lett når man gang på gang blir motarbeidet av folk som kaller seg kompiser når man prøver å fortelle litt om hvordan en har det til tider,trikset er vel å komme i kontakt med noenlunde likesinnede som har mye av de samme verdiene å samtidig er voksene nok til å ta praten når det er behov å ikke bare nekte å fremstå som totalt problemfrie selv,er forbanna dritt lei folk av den falske typen!!
Som du sier så er det utrolig viktig å ha noe å henge fingrene i,ihverfall når jobb ikke er aktuellt.Da får en brukt hode litt å ikke minst en god selvfølelse av å drive med noe som opptar en. Jeg tar ikke noe meds å har ikke gjort det på over et år,har heller ikke røyka på mange uker nå da det ble litt mye en periode som jeg innrømmer at gjorde ting en del verre for meg inni en allerede tung periode. Liker signaturer din å har levd etter den,men har vist seg å være for "snill" mot de som jeg har omgått noe,gidder ikke å bruke hersketeknikker tilbake da jeg egentlig ikke er sånn,ihvertfall ikke mot de som kaller seg kompiser,de ligger baki knollen å kan selvfølgelig gå den veien jeg å,men nei da gir jeg heller faen i dem å prøver å finne meg tvers igjennom greie folk å omgås. Ser ikke noe poeng i å "konkurere" med venner hvem som tilslutt vinner herskingen etter et besøk,folk har sitt dem å med det for faen meg være måte på:)

[Awareness]

hadde vært morro og hørt andre sine teorier om hva skitzofreni egentlig er og hva det kommer av? har selv noen teorier

[Skade-skutt]

Flott innlegg! Kjenner flere med samme diagnosen, og dette er jo noe som de fleste som ruser seg kjenner seg igjen i..Uansett diagnose eller ikke, så er mange av symptomene her felles for oss alle.

Jeg synes det er ufattelig bra at du åpner deg opp på den måten, det står det respekt av! I tillegg kan dette være med å hjelpe andre i samme situasjon, som fks ikke våger å prate om det,eller oppsøke hjelp.

Slike lidelser/sykdommer generelt, er enda et tabu i Norge..Selvom det har blitt bedre de siste 10 årene, så er det enda en lang vei å gå. Dette bidrar til at flere kan oppfatte hvor normalt det faktisk er å ha en psykisk lidelse.

Stå på videre!
Jeg fant ut at jeg måtte tilslutt se å få det ut et sted å da ble det her:)Orka ikke å sitte med det mere da det begynte å renne over for meg.
Men det er som du sier,er nok mange som har mye av symptome ja,å dette med schizo diagnose å opplevelsene som oppstår hos de som ruser seg kan fort blandes pga,innenfor psykiatrien så betegnes man som psykotisk når man er i cannabisrus så det er en hårfin linje akkurat der,jeg mener at de slenger diagnoser ut over en lav terskel,de må begynne å høre mer på pasienter som faktisk har vært ute i felten å vet hva dette er,nåde deg sier du imot psykiatern din,det er ikke akseptert i de fleste tilfeller,de skal ikke læres noe av pasienten såpass har jeg skjønt å erfart.

Ang det å få en psykotisk diagnose så er det fortsatt tabu i samfunnet (delvis fordi det er mange som har dignosen å det er et vanskelig tema å ta opp generellt), å innenfor den allemenn praktisernde lege innstansen kan du omtrent glemme å bli hørt på om du har et fysisk problem enda kyssesyken i mitt tilfelle kan være utslagsgivende for andre diffuse lidelser i etterkant,jeg har fått den i trynet flere ganger at "ja det er nok bare angsten din",men har selv fått påvist kronisk betennelse i sternum (brystbenet,som sprer seg i hele ribbeinsregionen,kostokondritt heter det på fagspåket.) etter jeg har finni ut det selv å sagt det til fastlege. Har følt meg som en hypokonder å har til tider slitt ned dørstokken mer enn andre der men jeg gir meg ikke,så nå venter prøver på diabetes å cøliaki.
Så konklusjonen min er at du blir møtt med en kald skulder i samfunnet med en psykotisk diagnose,både hos familie, leger å i arbeidslivet. Det er en pris man betaler i forskjellige grader v å være psyk selv om jeg har fått beskjeden om at det er ingen som skal tvinge deg til medisinering da det ikke er behov for det,men setningen "medisiene som du nekter å ta" dukker ofte opp i psykiater samtalene. Har finni ut at det er liten vits å gå til psykiatertimer om dette om man gir uttrykk for at man ikke vil ta psykofarma,da er de plutselig ikke så villige til å hjelpe deg videre selv om du ikke er av den sykeste sorten som har en trøye for lite. Nei. Gode venner,trygge rammer å fysisk fostring samt hobbyer som opptar deg er veien videre har jeg finni ut.

Kunne sagt en del mere om dette å gått litt dypere inn på ting på en litt ryddigere måte sikkert,men er sliten i kropp å hode idag men kommer sterkere tilbake om litt:)

hadde vært morro og hørt andre sine teorier om hva skitzofreni egentlig er og hva det kommer av? har selv noen teorier

Ja folk får bidra med sin historie her syntes jeg,jeg har ihvertfall mitt svar på det å kommer med en fordypene forklaring senere,er sliten i hode idag,dundrer i tinningen når det ulmer opp til tordenvær..

Jeg utelukker ikke at cannabis kan ha en gunstig effekt for enkelte pasienter, men å råde folk til å selvmedisinere (noe jeg tolket det som du gjorde i den første posten din) synes jeg er dumt, da det beviselig kan trigge symptomer hos schizofrene.

Slik jeg ser det er alle opplevelser ekte. Det du opplever som ekte, er ekte for deg. Om det er gunstig er et annet spørsmål...
Har hatt en del bisarre opplevelser jeg å,men min sterke tro å personlighet som ikke slipper taket til tross for diagnosen, sier at dette ikke er reelt..sett deg ned,pust rolig å ta et glass vann. Det du sier her indirekte er at man ikke kan ha evnen til å tenke rasjonellt oppi det hele å skille virkelighet ifra "forstyrrelser"?
Når vi snakker om den mest crazy sorten i samfunnet så er det lite skille hos dem helt klart!
Det å slå seg til ro med forstyrrelsene kan være litt i grenseland for deg sikkert,men kanskje det er hans måte å komme igjennom det på en rolig sinnsbevarende måte å nettopp kunne opprettholde dette skille har du tenkt på det?
Men på en annen side er det også flere måter å "slå seg til ro" med det på,man kan enten sitte å nyte det å ha det drit fett samtidig som man er redd sikkert,eller man kan slå seg til ro med at "ja nå kommer det en episode kjenner jeg,så nå puster jeg rolig å drikker litt vann så glir det over om litt" som funker for meg når de kommer en sjelden gang.
så det er mye forskjellige forsvarmekanismer å måter å takle ting på,altså hele yrket psykiatri bygger 80% på det diffuse å anntakelser vil jeg si,ha det som et grunnlag.

Nå er det flere teorier på årsak til schizofreni,psykiatrien mener det er genetisk,noen er svakere å mere disponert for psykiske lidelser enn andre sånn er det bare. Men har å prata med folk som ikke har hatt noe av dette i slekten eller har rusa seg som psykdommen plutselig har slått ut i full blomst i slutten av 20-årene så dette er det ingen som vet helt sikkert.

Min teori er at vi mennesker de siste ti årene har større samfunnsmessige utfordringer sosialt sett,med tanke på alt ifra hvor mye du tjener,hvor dyr bil du har,utseende,om du leier eller eier. Veldig mange er opptatt av å overgå den neste,har naboen ny å større grill enn deg så må du rushe ned til maxbo å finne den som er et par hakk større, nyere å sist men ikke minst den aller dyreste.
Det jeg skal frem til er at det er et økende status press paralellt med dårlig tid å man må rekke alt,folk blir mer å mer ego,vi får mindre tiltro til helsevesenet,tenker på livsviktige rutiner som resulterer i død å feilbehandlinger som stadig blir avdekket,bare innenfor psykiatrien er det 2000 uforklarlige dødsfall hvert år å felles for de alle er psykofarma medisinering,men disse dødsfallene prates det ikke mye om,men det kommer for en dag,fastleger som har kun 5min til å prate å neste ledige time er om 8 uker,noe som viser grådigheten til leger til å med da de vet at de har for mange pasienter på lista men det er pengene å deres lønn som veier mest opp (personlig erfaring ja:) men vet det har blitt sånn)
Dette er noen av de utfordringene i dagen samfunns som gjør at folk ofte får følelsen av å ikke strekke til,å ikke klarer å holde følge med denne utviklingen.Man ser at psykiske lidelser av ymse slag eskalerer i samfunnet for tiden,å at det å være psykotisk har blitt en ganske så vanlig diagnose å stille.
Det er ikke det over som har fått meg ut i disse lidelsene,men jeg skal ærlig innrømme at utviklingen gjør det ikke lettere for meg å komme meg tilbake i samfunnet på, jeg er ganske sammfunnsreflektert å følger mye med på nyheter å debatter å ser hvordan ting utvikler seg å danner meg et bilde utifra det.

[Kråkelefse]

Nylig fått diagnose schizofren,skal fortelle litt hvordan dette er for meg,for det første svinger humøret flere ganger daglig,nærvøs,glad,trist,ekstremt deprimert til en boble hvor jeg tror folk kan lese tankene mine,tror ofte at det er skjulte budskap bak det som blir sagt til meg,skjulte meldinger igjennom tv å radio til tider,snakker mye med meg selv (er mye alene så må jo ha noen å prate med:),en slags overlevelses teknikk) har ikke direkte stemmer i hodet men har altfor høyt volum på mine egne tanker på en måte at det blir totalt forstyrrende,liker å beskrive det som om tanken mine sjeler:)nedverdigende tanker om meg selv,forteller meg selv hvor patetisk jeg egentlig er,har ofte halliser i form av svarte små avlange prikker som daler nedover hvor enn jeg snur meg,dette er jævlig drøyt om vintern på dagtid å mye snø ute for da syntes det ekstremt godt,smak å lukter forandrer seg innimellom,pepsimax'n smaker piss innimellom enda det er favoritten,ser på glasset å vrir av meg en å annen grimase over hvor piss det smaker hehe,har ofte tanker om alle mulige sykdommer som feiler meg,redd for minste ting til tider å ser tydelig for meg katastrofe situasjoner å får med meg hele følesesspekteret av det som kunne ha skjedd på virkelig,er også plaget med såkalte falske tanker,for eks om jeg ser på nyheter å det nevnes en person som har drept noen på en fæl måte så viderefører jeg det over på meg selv å mener at sånn er jeg,så tror jeg det nesten.
Skal også sies at strikken kan tøyes langt føre jeg blir voldelig stort sett,trekker meg heller tilbake da jeg ikke alltid kan ta avgjørelser basert på mine konklusjoner i ulike situasjoner da jeg selv er klar over galskapen egentlig,når jeg først er utafor døra da vel å merke.
Jeg har faktisk de aller fleste av disse symptomene unntatt skjulte budskap gjennom radio og tv, og svarte prikker er bivirkning av medisin - er du sikker på at prikkene ikke er bivirkning av hasj? (Svarte prikker er en typisk bivirkning på midler som virker dempende på nervesystemet.) Jeg tror likevel ikke at jeg har disse symmptomene like ille/mye som deg.
Derimot har jeg en vedvarende følelse av å bli stirret på av visse "personer" (usynlige) som er kjente eller fremmede. I det siste har det vært nesten bare fremmede. Dette er mye værre enn å bli stirret på i virkeligheten, for personene "presser" meg, og noen ganger "angriper" de meg. Da prøver jeg å tenke dem til fornuft, men når de nekter å høre på tankene mine begynner jeg å snakke høyt til dem (!) om at de skal la meg være i fred, noen ganger begynner jeg faktisk å rope og vifte med hendene i lufta (!) foran "ansiktet" deres for at de skal reagere. Men de virker enten helt "døde" i ansiktet, eller de smiler overbærende og nedlatende, som om jeg ikke vet mitt eget beste og så fortsetter de å plage meg. De er kommanderende og sier ofte hva jeg burde gjøre, dette er alltid det motsatte av det jeg allerede gjør. Nedverdigende ting som "ta deg sammen" (hvis jeg har tenkt å slappe av) eller "skjønner du ikke at du må slappe av" (hvis jeg hører på dem, og prøver å ta meg sammen) eller "du burde <et eller annet>". De sier alt i en "hyggelig" tone, men jeg "vet" at de er sinte og oppgitte inni seg over at jeg er så dum, og at de blir rasende hvis jeg ikke gjør som de sier (noe som er umulig, ettersom de endrer på kommandoene hver gang jeg gjør som de sier, eller de syns ikke jeg gjør det de vil "nok").
Jeg har tenkt at hvis jeg klarer å slappe av istedenfor å stritte imot, vil de gi opp, men tvert imot, hvis jeg lar være å kjempe imot rykker de nærmere, legger hendene sine (mange hender fra flere personer) på skulderen og armen min for å utøve makt, og begynner å "grafse" på meg og inni (!) meg. Dette er helt uutholdelig.

Så er spørsmålet: har jeg schizofreni? Min tolkning før jeg leste posten til trådstarter var nei, ettersom jeg ikke har hallusinasjoner eller uttalte vrangforestillinger. Nå tenker jeg at en av tre er mulig:
1. Jeg har feil diagnose (og riktig er schizofreni eller lignende).
2. TS har ikke beskrevet alle sine plager i posten sin, eller helsepersonell har oppfattet at TS har vrangforestillinger eller hallusinasjoner som han ikke har oppfattet selv.
3. TS har feil diagnose.
4. ?
:confused:

[Syrehue]

Så er spørsmålet: har jeg schizofreni? Min tolkning før jeg leste posten til trådstarter var nei, ettersom jeg ikke har hallusinasjoner eller uttalte vrangforestillinger. Nå tenker jeg at en av tre er mulig:
1. Jeg har feil diagnose (og riktig er schizofreni eller lignende).
2. TS har ikke beskrevet alle sine plager i posten sin, eller helsepersonell har oppfattet at TS har vrangforestillinger eller hallusinasjoner som han ikke har oppfattet selv.
3. TS har feil diagnose.
4. ?
:confused:

Jeg synes du skal la kvalifisert personell ta seg av diagnoser, og ikke fundere på det via ett åpent forum;) Tror ikke det er så mange her som er kvalifisert til vill gjetting angående det engang. Hvis legen din har gitt deg en diagnose så tror jeg du skal forholde deg til den...

[RESpekt]

"Derimot har jeg en vedvarende følelse av å bli stirret på av visse "personer" (usynlige) som er kjente eller fremmede."

hvis ikke dette kvalifiserer som vrangforestilling? hva er da en en vrangforestilling?
Uansett så er rådet til herr syrehue noe alle burde ta til betraktning. FF er ikke et sted for diagnose setting. For det har vi helsepersonell. Men å få andre synsvinkler på en gitt sak går jo ann=)

Eller denne siden http://www.nettpsykiateren.no/

[heibanan]

"Derimot har jeg en vedvarende følelse av å bli stirret på av visse "personer" (usynlige) som er kjente eller fremmede."

hvis ikke dette kvalifiserer som vrangforestilling? hva er da en en vrangforestilling?
]

Tja, nå er ikke jeg noe helsepersonell, men jeg ser ikke på det som en vrangforestilling, men heller en måte å kjenne følelser og visualisere på.
At han ser visse personer, kan være ansikt som dukker opp i hodet, som assosiasjoner med sterkt bekymrede følelser.
Vi har alle en tomhet som må fylles, noen ganger blir alt stille, og hva fylles den med da? Det spørs vel litt på hvordan livet er generelt ellers, om man føler at hodet skal få slappe av med noe enkelt, kanskje i form av spilling eller film.. Men det kan bli en vondt tomhet vis det hverdagen ikke er enkel ellers...
Og for mye tid aleine, vil føre til følelsen av overvåking.. de fleste mennesker er vant med endel oppmerksomhet.. og vis den forsvinner, så vil den dukke opp igjen i andre varianter.. som overvåking..

Nå var dette bare en kjapp tanke, så er absolutt ikke noe svar...

[Skade-skutt]

Jeg har faktisk de aller fleste av disse symptomene unntatt skjulte budskap gjennom radio og tv, og svarte prikker er bivirkning av medisin - er du sikker på at prikkene ikke er bivirkning av hasj? (Svarte prikker er en typisk bivirkning på midler som virker dempende på nervesystemet.) Jeg tror likevel ikke at jeg har disse symmptomene like ille/mye som deg.
Derimot har jeg en vedvarende følelse av å bli stirret på av visse "personer" (usynlige) som er kjente eller fremmede. I det siste har det vært nesten bare fremmede. Dette er mye værre enn å bli stirret på i virkeligheten, for personene "presser" meg, og noen ganger "angriper" de meg. Da prøver jeg å tenke dem til fornuft, men når de nekter å høre på tankene mine begynner jeg å snakke høyt til dem (!) om at de skal la meg være i fred, noen ganger begynner jeg faktisk å rope og vifte med hendene i lufta (!) foran "ansiktet" deres for at de skal reagere. Men de virker enten helt "døde" i ansiktet, eller de smiler overbærende og nedlatende, som om jeg ikke vet mitt eget beste og så fortsetter de å plage meg. De er kommanderende og sier ofte hva jeg burde gjøre, dette er alltid det motsatte av det jeg allerede gjør. Nedverdigende ting som "ta deg sammen" (hvis jeg har tenkt å slappe av) eller "skjønner du ikke at du må slappe av" (hvis jeg hører på dem, og prøver å ta meg sammen) eller "du burde <et eller annet>". De sier alt i en "hyggelig" tone, men jeg "vet" at de er sinte og oppgitte inni seg over at jeg er så dum, og at de blir rasende hvis jeg ikke gjør som de sier (noe som er umulig, ettersom de endrer på kommandoene hver gang jeg gjør som de sier, eller de syns ikke jeg gjør det de vil "nok").
Jeg har tenkt at hvis jeg klarer å slappe av istedenfor å stritte imot, vil de gi opp, men tvert imot, hvis jeg lar være å kjempe imot rykker de nærmere, legger hendene sine (mange hender fra flere personer) på skulderen og armen min for å utøve makt, og begynner å "grafse" på meg og inni (!) meg. Dette er helt uutholdelig.

Så er spørsmålet: har jeg schizofreni? Min tolkning før jeg leste posten til trådstarter var nei, ettersom jeg ikke har hallusinasjoner eller uttalte vrangforestillinger. Nå tenker jeg at en av tre er mulig:
1. Jeg har feil diagnose (og riktig er schizofreni eller lignende).
2. TS har ikke beskrevet alle sine plager i posten sin, eller helsepersonell har oppfattet at TS har vrangforestillinger eller hallusinasjoner som han ikke har oppfattet selv.
3. TS har feil diagnose.
4. ?
:confused:

Nå har jeg aldri vært borti dette du beskriver her,jeg ble nesten litt skremt på dine vegne..Det jeg betegner som en vrangforestilling er alt det negative jg tenker om meg selv,at andre mennesker som kjenner meg å ikke kjenner meg tenker stygt om meg,negativ innstilling til mye,at jeg ikke kan skifte kanal for det gjorde jeg for noen minutt siden bare,må gjøre ting i en bestemt rekkefølge til tider.
Når jeg skrev første post var jeg inni en tyngre periode med alle mine problemer psykisk å ellers i livet mitt,å røyka nok litt for mye enn det som var bra for meg akkurat da. Nå som jeg har vært uten i omtrent 8 uker å rydda opp i mye rundt meg så er alle symptomene halvert omtrent. Men nok om meg nå,går du til psykolog for dine problemer?

http://en.wikipedia.org/wiki/Cannabidiol

Trykk på linken over!

Vil anbefale å ta en titt på denne,video 1 av 5. Har forøvrig vekslet en del epost med denne professoren som holder til på universitet i colorado i usa:
http://www.youtube.com/watch?v=F7Qv8wmAlpc

[Kråkelefse]

"Derimot har jeg en vedvarende følelse av å bli stirret på av visse "personer" (usynlige) som er kjente eller fremmede."

hvis ikke dette kvalifiserer som vrangforestilling? hva er da en en vrangforestilling? Det kvalifiserer ikke som vrangforestilling (etter min forståelse) fordi jeg selv er klar over at det ikke er noen der. Jeg har aldri har vært i tvil om at det er noe annet enn en følelse.

er alt det negative jg tenker om meg selv,at andre mennesker som kjenner meg å ikke kjenner meg tenker stygt om megAkkurat som mitt problem.

NB. Jeg har vært hos lege og er henvist videre, så dere trenger ikke bekymre dere.

[RESpekt]

Tja, nå er ikke jeg noe helsepersonell, men jeg ser ikke på det som en vrangforestilling, men heller en måte å kjenne følelser og visualisere på.
At han ser visse personer, kan være ansikt som dukker opp i hodet, som assosiasjoner med sterkt bekymrede følelser.
Vi har alle en tomhet som må fylles, noen ganger blir alt stille, og hva fylles den med da? Det spørs vel litt på hvordan livet er generelt ellers, om man føler at hodet skal få slappe av med noe enkelt, kanskje i form av spilling eller film.. Men det kan bli en vondt tomhet vis det hverdagen ikke er enkel ellers...
Og for mye tid aleine, vil føre til følelsen av overvåking.. de fleste mennesker er vant med endel oppmerksomhet.. og vis den forsvinner, så vil den dukke opp igjen i andre varianter.. som overvåking..

Nå var dette bare en kjapp tanke, så er absolutt ikke noe svar...

Men svarte for en tanke.. wow på en positiv måte=)

[Skade-skutt]

Damn,fikk tak i virkelig god weed igår å har ikke røyka noe særlig siden rundt midten av mai da det det bare var noen trekk ifra en joner å en mnd før det samme mengden.
Men igår rulla jeg en joint ut av noe av det jeg fikk tak i å tok to små trekk å da føkka hue seg totalt,fikk masse forskjellige stemmer i hodet som sa forskjellige negative ting til meg å jeg hadde tusen konspirasjonsteorier om det meste rundt meg,det var et helvete å i tillegg begynte tvangstankene for fullt samtidig..det var en overflod av folk på en måte,tenk deg å være på et utested med masse babling å du er omtrent edru,bare at alle har øynene på deg å slenger masse dritt til deg samtidig som dem prøver å psyke deg ut med hva dem sier.Tidligere har jeg hatt liknende vrangforstillinger som dette når jeg røyker etter lengre opphold...Det er først etter noen dager med røyking at jeg begynner å kjenne meg bedre å kommer ut av bobla jeg lever i som nykter,at det må ordentlig inn i blodet føre det kjennes bedre,da har jeg bedre kontroll på hodet å negative tanker å klarer å fokusere på det som er viktig i livet mitt. Etter langt opphold så er alltid de 3-4 jonerene (fordelt på 3-4 dager) jævlig (men har ikke vært så inntens før) for hodet, men etter det så jevner alt seg ut på en måte å man er "igjennom" omstillingsprosessen hodet går igjennom ifra nykter til å røyke annenhver/tredjehver kveld.Har uansett ikke mulighet til å kunne bruke dette som langvarig medisin nå.. Å av å på røyking er bare å glemme for meg da det krysser seg bare.
Konklusjon: Jeg har det bedre med meg selv å kontroll på hodet etter jeg har kommet over terskelen å fått det ordentlig inn i blodet kontra det å ikke tilføre kroppen noe som helst form for medisiner. For min del er det enten eller,altså bruk det jevnlig med måte eller la være helt,men da har jeg det verre i hodet om jeg lar være helt.Av å på røyking funker ikke før meg isåfall. Legger jonasen på hylla jeg gitt til jeg har mulighet til å kunne ta en jonas annenhver/tredjehver kveld over langen uten å gå tom plutselig.
Er det noen som kjenner seg igjen i dette jeg sier her?

Sitter å døyver gårdsdagens skurr med minttu 40% å ser på alle de pene damene på møteplassen som jeg ikke kan innvolvere meg med selv om en ikke har lyst å sitte alene dag ut å dag inn...Det gir da en god følelse uansett som hjelper meg igjennom tough times. Rører aldri alkohol,over et år siden sist men ikveld måtte det til så fikk jeg den stunden med "fri".

[Awareness]

trodde cannabis skulle hjelpe mot skitzofreni jeg!

[Skade-skutt]

trodde cannabis skulle hjelpe mot skitzofreni jeg!
Som jeg sier over så har jeg erfart det om jeg bruker det med fornuft over lengre tid,men av å på er et helvete..jeg for min del må over en viss terskel som kan være litt vond før det blir bedre!

[bronze]

trodde cannabis skulle hjelpe mot skitzofreni jeg!
Det er ganske mange som mener at cannabis kan være med å utløse en latent sinnssykdom som schizofreni eller bipolar lidelse, så man skal ikke se vekk i fra at det også kan forverre det.

Dette er nok individuelt.

[Skade-skutt]

Det er ganske mange som mener at cannabis kan være med å utløse en latent sinnssykdom som schizofreni eller bipolar lidelse, så man skal ikke se vekk i fra at det også kan forverre det.

Dette er nok individuelt.
Ja, å det har jeg tenkt en del på i det siste. Jeg røyka hver dag i et år å var stabil å konsa om det daglige hele det året,det ga meg spark bak å klarte å ta tak i ting å hadde hodet på rett plass,ting stemte kort å godt i hodet mitt,jeg var ute av den bobla jeg er i nå når jeg er konstant nykter. Men slutta i midten av april da tilgangen brått stoppa,samtidig så begynte hodet å gå sine egne veier uten cannabis igjen.
Jeg har røyka mye av å på de siste 10 årene å jeg har alltid det mye bedre med meg selv på alle måter de peiodene når jeg er er på enn når jeg ikke røyker,da klarer jeg ikke ta tak i ting å gjøre noe med det som må gjøres i livet å engasjere meg generellt i livet mitt,jeg sitter bare å spinner på tanker å viklles inn i tankespinn å blir bare en evig tilskuer til det hele uten å ha noen som helst evner til å vekke meg å gjøre noe,jeg er totalt passiv uten å klare noe.

Men etter en periode med lite røyking å jeg begynner igjen,så går det ca en uke med en joint hver 2-3 kveld så er jeg over innkjøringen, å denne uken kan være hard for psyken da jeg ser på som en bio-kjemisk omstilling i knotten,for det er det. Men når denne uka er over så er ting på plass,jeg fungerer optimalt,jeg er blid,jeg kan finne poå å slå av en prat/kommentar men ukjente om situasjonen tilllater det,jeg spinner ikke på tanker å jeg kan plassere alt å hamle opp med det som sku komme av det daglige,jeg klarer å komme meg inn i rutiner å har et fint overblikk generellt,jeg tar tak i ting som bør være på plass i alle våres liv,alt pratisk som kan påvirke livet vårt negativt å overkommer det positivt på alle rundt meg sin bekostning å,samtidig kan jeg relatere positivt til menneskene det gjelder rundt meg å følelsene er der genuint uten psykotiske øyeblikk. Jeg er tilstede i mitt liv.
I alle de lengre periodene jeg har røyka de siste 10 årene har jeg kommet meg ut av bobla jeg lever i når jeg ikke røyker.

Dette krevde mye å få ned i bokstaver nå kjenner jeg:bergenser:

Det er mye MEG her,men dette er nettopp om MEG å mitt og få ut det som bor i meg helt 100% ekte. Men det er dere vel allerede inneforstått med fare for å virke selvsentrert til tider. Alternativet er å sitte med det inne sånn jeg ser det. Men jeg jeg er vel et freak så er vel derfor det kan skvises inn helt greit her.

Nå hadde jeg to ganske heftige overdoser GHB i '03 to helger etterhverandre som tok liv av meg omtrent å har aldri vært meg selv etter den sisteh helga der,det skjedde noe å virker til at cannabis kan være et plaster for den bio-kjemiske smellen hodet gikk på to helger på rad,to år intill denne siste helga så spiste vi ectstacy,snorta pepper,drakk ghb til tider å røyka masse hasj pluss en god del benzo å alkohol innimellom.
Alt dette har smadra kålhue å ghb-overdosen dro med seg resten,hva enn no resten er.. cannabis gir mye av mine psykiske plager et plaster,jeg plages til tider da å men ikke på langt nær med så tett mellomrom eller i styrke å varighet,finner alltids en god rasjonell måte å håndtere ting på.

[Skade-skutt]

Ukens gjøremål: Samtaler i gruppe,psykosomatisk fysioterapi å fortsette den fysiske treningen!

[Skade-skutt]

Ser frem til dette å utifra wikipedia så kan jeg nok ha god nytte av det. Slenger v en link til dere som ikke vet helt hva dette er: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_psykomotorisk_fysioterapi

[Skade-skutt]

Her er det bare å kaste seg m ed å la seg forføre http://www.youtube.com/user/Upliftrance4Ever#p/a/EE1F884C3530BDAC/0/T0sfc3_cUnE