Du har legitimasjonsplikt overfor politiet. De kan be deg vise legitimasjon, eller å oppgi navn og personnummer. Jeg ser virkelig ikke behov for å prøve å leke tøff drittunge og holde tilbake/gi feil informasjon. La de få den informasjonen du kan gi de. Alt annet blir å dytte på seg problemer senere. Det er forøvrig ALVORLIG å oppgi feil navn/personalia til politiet.

Eh, man har ikke legitimeringsplikt ovenfor politiet, i hvertfall ikke på den måten at man må bære rundt på legitimasjon hele tiden. Dette må du oppgi:

- Navn
- Fødselsnummer (_ikke_ personnummer. Altså kun de første 6 sifrene i personnummeret ditt. Fødselsdatoen etter modell "ddmmåå")
- Yrke (ikke hvor du jobber)
- Adresse (ikke oppgang e.l.)

Gatas Parlament:

"Når politiet går til angrep, bør'u være over alle hauga,
men jeg har no'n gode tips hvis du allikevel sku' bli' taua.
Det er fire opplysninger du har plikt til å gi dem,
hverken mere eller mindre bør'u si'rem.

Hvor er det du bor, hva er ditt yrke, hva er det du heter
Hva er fødselsdatoen din, resten finner de hvis de leter.
Ikke si hvor du jobber, ikke si navn på foreldre,
si telefonnummeret hjem hvis du er under atten, ikke eldre.

Du har rett til å nekte avhør, og det syns jeg du bør gjøre,
det kommer sjelden noe godt ut av å la seg forhøre.
Hvis du ikke er sikta, må du'kke gi fingeravtrykk eller bilde.
Ta betenkningstid på forelegg for å finne ut om du vil det.

Politivold må du anmelde bare for å få det på statistikken,
men det beste du kan gjøre er å tuppe'n hardt i pikken.
Blir du taua, har du krav på navn og arbeidsnummer,
og, som sagt, du må anmelde om sparket ditt bommer."

Er det virkelig slik at man har plikt til å oppgi navn og fødselsdato til politiet dersom man ikke er mistenkt for noe, men politiet bare har lyst til å spørre?

Jeg hører ofte på politiradio og det høres nesten ut som om politiet (i Oslo) driver og kontrollerer personalia på de fleste de treffer på, særlig de som ikke ser etnisk norske ut.
Har politiet rett til det eller må det være en grunn for politiet til å be om personalia?

Straffeloven:
Det understrekede er allerede nevnt i tråden. Og det skal man (i praksis) oppgi når en politimann spørr.

Man plikter ikke å legitimere seg, men det kan jo fort få politiet til å tvile litt på om man snakker sant, i hvert fall hvis man kun lar være for å være vanskelig. Og da bør man kanskje være obs på denne:

Hvis politiet spørr deg hvem du er, og du viser dem førerkortet/bankkortet ditt, kan saken løses fort (med mindre du allerede er i større problemer).

Alternativet kan fort være 4 timer på celle. Og skulle de ikke ha funnet det ut til da, klarer de sikkert å finne et bedre grunnlag for å beholde deg.



Hva skulle forresten være poenget med å nekte å si hvem du er til politiet?

Enn hvis politiet stopper deg, og spør om de kan få sjekke lomma dine?

Hvis du da nekter? Hva vil i verstefall skje?

Har blitt stoppa før, og heldigvis aldri hatt noe på meg, så da har jeg jo bare latt de gjøre det de ville, for å å fortsette der jeg slapp.

Dersom de har en ransakingsordre så kan du ikke nekte dem. Hvis de bare kommer og spør deg ut av det blå, så har du rett til å si nei. Politiet kan dog ransake deg hvis de har mistanke om noe kriminelt, eller tar deg på fersk gjerning, uten en ransakingsordre.

"Mistanke om noe kriminelt" kan jo være fordi du har punkete klær og går på skole. Sikker på de ikke må ha ransakelsesordre da også?

nei, de trenger bare mistanke, med begrunnelse eller fare for f.eks bevisforspillelse om de ikke gjør det og lar deg gå.

Hvis de vil sjekke lommene dine, så sier du "Pass deg så du ikke stikker deg". Ofte vil de da være litt forsiktig, og ikke lete så nøye.

eventuelt så ber de deg ta ut hva enn det skal være som stikker først, og om du virker truende mens du sier det så hiver de deg i bilen og tar deg med til cella.

du er virkelig glup.

Du skal aldri være truende. Smil og vær høflig, uten å gi dem noe gratis.

Hehe. Det er vanlig å bruke såkalte "søkehansker" når en person blir ransaket, dette for å forhindre nettopp å bli stukket av sprøyter osv.

jo du kan nekte og la deg avhøre

Syns tråden innehold en del kvasifakta og synsing.
Slenger derfor opp et par linker/sider jeg syns det er verd å få med seg.


Tips til arrestanten:
http://www.blitz.no/info/dine_rettigheter.html

Avhør av mistenkte (siktede).
http://www.advmaeland.no/index.php?o...ask=view&id=17

Kjenn dine rettigheter utvidet - Juridisk hjelp
http://gamle.indymedia.no/newswire/d.../557/index.php

Mistenkt
http://www.mistenkt.no/Mistenkt/

Ting å tenke på før Avhør
http://www.mistenkt.no/Avhor/

Varetekt! Hva skal egentlig til?
http://www.mistenkt.no/Varetekt/


De fleste av lenkene ovenfor går stort sett på hva du skal gjøre etter at
du er arrestert, men hva kan du gjøre for å unngå akkurat dette?

Det tas her høyde for at det kun er offerløse "forbrytelser" som er begått.
(les. Du har putta noe i ei pipe og røyka det eller lign.)
Jeg overhodet ikke noe fan av forbrytelser som er begått mot folks liv, helse og eiendom.


Ofte starter enhver kontakt med politiet via en "uformel" samtale som
etter hvert utvikler seg til et kryssforhør av deg og betjentens versjon av det du sa for 6 min siden.
Tingen er jo ofte det at politiet ikke har annet å gå etter enn det du forteller dem.
Så det gjelder å velge sine ord med omhu, en liten føkk up gjør at det er du som
står der med en finger opp i rumpa.

Det å ha "behov for å prøve å leke tøff drittunge og holde tilbake/gi feil informasjon." og
"La de få den informasjonen du kan gi de. Alt annet blir å dytte på seg problemer senere" ble nevnt
tidligere i tråden..
Joda, hvis konstabelen lurer på om jeg så hva som skjedde, da den røde bilen traff den gule bilen,
eller hvem som var initiativtageren da person A slo ut fire tenner på person B i taxikø utenfor "Club Solidaritet",

Men ikke hvis Onkel helt ut av det blå kommer bort til meg og stiller meg "rutine spørsmål" som:
hvor jeg har vært, hva jeg gjør her, hvor jeg skal, navn & tlfnr, dame/samboer, navn på henne, har du barn,
om jeg kjenner han eller han eller han, om jeg har noe å skjule, om jeg har noe banos i skoa,
insinuere at jeg faktisk har banos i skoa, fortelle meg at kompis har innrømmet alt, osv. osv.

Anbefaler alle til å ta en titt på denne. Se videoen "Dealing with the Police", gjerne flere ganger!!
Sett på når du går og legger deg for natta. Det monotone stemmeleiet vill lalle deg i søvn, samtidig
som den fyller underbevisstheten din med livsnødvendig informasjon.

http://www.youtube.com/view_play_lis...0FA0A7DDFE6675

For lesehestene er det et transcript her:
http://www.theantiterrorist.co.uk/dealingwithpolice.pdf

Ja, det er på engelsk, men alt er overførbart til oss her i Norge, da det tar for seg
hva som skjer, sekund for sekund under møte med politiet og kan vise seg å bli veldig
verdigfull når du en vakker dag står der med postkassa full av skjegg og blir bombardert med
inkriminerende spørsmål fra en overivrig politiaspirant.

Regle verd å lære seg;
"Jeg samtykker overhodet ikke til noen slags form for ransakning av min person, eiendom eller kjøretøy!
Er jeg anholdt? Er jeg arrestert? Kan jeg gå?"

Rent prinsipielt, så er jeg helt enig i at det er helt på trynet at politiet gjør sånt, og ikke minst at dette ofte går på trynefaktor. Men, akkurat det ene punktet der - navn osv - jo, det bør du faktisk gi dem, hvis ikke må du regne med å bli taua inn. Ellers mye bra

Jo,ja.. Litt flise spikking fra min side akkurat den der, men strengt tatt
så må vel politiet ha en eller annen "legitim" grunn for å be deg oppgi personalia...?

Nei.

(I praksis vil det imidlertid stort sett være det).

Nei. Fire ting du har plikt til å oppgi politiet: Navn, Adresse (Ikke oppgang eller lignende), Yrke (Ikke hvor du jobber), og fødselsdato (Ikke personnummer, kun de første 6 sifrene som gir dag, måned og år du er født på).

Man kan si at DomTomaso fikk meg seg alt.

Hvis en gjeng med ungdom er ute og går en kveld, har politiet rett til å se igjennom poser/bager som de enkelte har med seg?

Ikke med mindre de har sjelelig grunn til mistanke om lovbrudd.

Tar opp denne tråden igjen da jeg var i et ublidt møte med Onkelblå her forleden og ett par ting kom fram i lyset..

Det viser seg det at det er stor forskjell å snakke med en offentlig tjenestemann på gata vs. på kontoret..

Fra Påtaleinstruksen:
§8-15. Utarbeidelse av personaliarapport m.m.
I forbindelse med avhør av mistenkte skal det utarbeides en personaliarapport
som skal inneholde følgende opplysninger: Fullt navn, fødselsdata, fødselsnummer, bosted, telefon og fødested. Joda, helt standard ikkesant..

Men her nede står det noe skikkelig Gestapo greier...

I den grad det anses nødvendig, skal rapporten dessuten inneholde:
Foreldrenes navn, mistenktes statsborgerskap, stilling og arbeidssted, formue og inntekt, samlivsforhold og navn på ektefelle og samboende,
forsørgelsesbyrde, skolegang og faglig utdannelse, offentlige bevilgninger og sertifikater, vernepliktsforhold, pensjonsrettigheter,
tidligere påtaleunnlatelser, straffedommer og forelegg, tidspunkt for eventuell løslatelse fra soning og ikke avgjorte saker

Spørsmålet mitt eller problemstillinga er "Hvem kan & når kan de anse det som nødvendig"??